Sterke verb
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sterke verb er et særmerke for germanske sprog. De er kjennetegnet ved at de fleste markerer skifte i tid (og i visse sprog tall) ved at rotvokalen veksler efter et avlydsmønster når de blir bøyd, som f.eks. bryte–brøt–brutt (riksmål og bokmål), bryte–braut–brote (nynorsk), bryta–bröt–brutit (svensk), break–broke–broken (engelsk) eller brechen–brach–gebrochen (tysk). Til gjengjeld kan de mangle tradisjonell bøyningsending, slik man finner i de fleste svake verb.
