Svake verb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Svake verb er et særmerke for germanske sprog. Det er verb som beholder sitt rotmorfem under konjugasjon. På norsk bokmål og riksmål får de vanligvis sin preteritumform ved at det føyes til en -t. -et eller -te, f.eks. hun taler – hun talte, hun sykler hun syklet.[1]nynorsk, samnorsk og radikalt bokmål tar preteritum formene -a, -te og -de, mens noen verb enten ender på rotvokalen eller ikke tar noen endelse. Selv om svake verb beholder rotmorfemet ved bøyning, kan de ta en omlyd i preteritum.

Tallmessig er svake verb langt bedre representert i de enkelte sprogs leksikalske tilfang enn sterke verb.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Moderne sprog[rediger | rediger kilde]

Infinitiv Preteritum Preteritum partisipp
Tysk machen (lage) mach-te ge-mach-t
lieben (elske) lieb-te ge-lieb-t
Engelsk punch (slå) punch-ed punch-ed
say (si) sai-d sai-d
make (lage) ma-de ma-de
Bokmål/riksmål snakke snakke-t snakke-t
kaste kaste-t kaste-t
nå-dde nå-dd

Eldre sprog[rediger | rediger kilde]

Infinitiv Preteritum Preteritum partisipp
Gotisk nasjan (redde) nasi-da nasi-þs
salbōn salbō-da salbō-þs
Gammelhøytysk suochen (søke) suoh-ta gi-suoch-it
salbōn (salve) salbō-ta gi-salbō-t
Norrønt kalla (rope) kalla-þa kalla-þr
telia (fortelle) tal-þa tal-(e)þr

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]