Piggepleslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Piggepleslekta
Piggepleslekta
Vitenskapelig(e)
navn
:
Datura
L., 1753
Norsk(e) navn: piggepleslekta
Hører til: søtvierfamilien,
søtvierordenen,
tofrøbladede planter,
blomsterplanter,
planteriket
Antall arter: ni
Habitat: ruderatmark
Utbredelse: Amerika, men er senere spredd rundt omkring i verden.
Delgrupper:
Giftig

Piggepleslekta (Datura) er en slekt, som består av ni arter. Alle artene i piggepleslekta inneholder tropanalkaloider som skopolamin, hyoscyamin, og atropin, i hele planten, men med størst konsentrasjon i frø og blomster. Og alle artene bør sees på som dødelig giftig. På grunn av dette har arter i piggepleslekta i enkelte kulturer blitt brukt som gift og hallusinogener i århundrer. Her i Norge. er det i all hovedsak piggeple, som er funnet.

Utseende og kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Artene i piggepleslekta er relativt store urter, som alle er meget giftige. De har alle de typisk trompetformede blomstene og de piggete frøkapslene. Når frøene modner, blir frøkapselene gule, og dem sprekker opp, så frøene kan falle ut.

Habitat[rediger | rediger kilde]

De artene, som er aktuelle i Norden, vokser på ruderatmark. Da som ugress i åkrer og annen rørt mark. Der den har kommet som forurensning i såfrø eller fuglefrøblandinger. Den blir også dyrket av noen.

Arter[rediger | rediger kilde]

I Norge er det piggeple, som er i all hovedsak er funnet, da kragepiggeple har kun tre funn fra området rundt Fredrikstad[1]. Piggeple er funnet i det meste den søndre halvdel av Norge, med ett funn i Nord-Norge[2], som ble gjort i Andørja i Troms i 1980[3]. Bortsett fra denne, kan en regne nordgrensa i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Og det er av denne arten vi har to varieteer, nemlig hvitpiggeple og blåpiggeple der den hvite er funnet i Norge.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Datura er brukt som navn på piggeple i sanskrit og arabisk. Og det ble først nevnt av Garcia del Huerto i 1563.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artskart» (svensk). Naturhistoriska riksmuseet. Besøkt 4. juni 2013. 
  2. ^ «Artskart» (svensk). Naturhistoriska riksmuseet. Besøkt 4. juni 2013. 
  3. ^ «Artskart (Den er blitt markert ute i havet p.g.a. tull med gamle og nye UTM koordinater).» (svensk). Naturhistoriska riksmuseet. Besøkt 5. juni 2013. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 684)
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 530)
  • Grey-Wilson, Christopher, Blamey, Marjorie: Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa Oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn, Sundig, Per. Teknologisk forlag 1992. ISBN 82-512-0355-4 (Side 350)
  • Wink, Michael og Wyk, Ben-Erik van: Mind-altering and poisonus plants of the world Timber Press inc. 2008 ISBN-13: 978-0-99192-952-2 (Side 106, 265 og 363)
  • Høeg, Ove Arbo, Christphersen, Anne Sofie Wyller, Faarlund, Torbjørn, Lauritzen, Eva Mæhre, Løkken, Sverre, Røssberg, Bjørn Olav, Salvesen, Per H. og Sævre, Rune: Våre medisinske planter. ISBN 82-7010-156-7 (Side 319, 341)
  • Nielsen, Harald, Sivertsen, Bente: Giftplanter J.W. Cappelens forlag 1979. ISBN 82-02-04225-9 (Side 118-119)
  • Dr. Fedor, Thurzo Martin, L'udmila, Thurzova, Kresánek, L., Marecek, S., Mika, K. og Krejca, Jindrich: Naturens legende planter, alt om helseplantenes praktiske bruk og legende virkning. oversatt til norsk av Thuesen, Nils Petter og tilpasset til norsk av Høiland, Klaus. A/S Hjemmet, 1978 ISBN 82-7001-535-0 (Side 86)


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Datura – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Datura – detaljert artsinformasjon