Norwegian Air International
| Norwegian Air International | |||
|---|---|---|---|
_%E2%80%98EI-FHG%E2%80%99_Norwegian_(24195017333).jpg) | |||
| IATA: D8 – ICAO: IBK | |||
| Callsign | Nortrans | ||
| Grunnlagt | 2014 | ||
| Bonusprogram | Norwegian Reward | ||
| Flyflåte | Boeing 737-800, Boeing 737 MAX | ||
| Hovedkontor | Dublin | ||
| Nøkkelpersoner | Bjørn Kjos | ||
| Nettside | www.norwegian.com/ | ||
Norwegian Air International var et lavprisflyselskap fra Irland. Det var et datterselskap av Norwegian Air Shuttle og opererte med samme merkevare som andre selskap i Norwegian-gruppa, det vil si Norwegian, Norwegian Air UK, Norwegian Long Haul og Norwegian Air Argentina. Hovedkontoret lå på Dublin lufthavn ved Dublin. Norwegian Air International operte flyginger til reisemål i Europa fra baser i Finland, Danmark, Italia, Spania og Storbritannia.
Historie[rediger | rediger kilde]
Norwegian Air International fikk driftstillatelse (air operator's certificate, AOC) i Irland i februar 2014.[1] Bakgrunnen for at Norwegian etablerte seg i Irland, var at selskapet hadde starta langdistanseflyginger mellom skandinaviske land, Thailand og USA, men den norske utlendingsloven gjorde det ikke mulig å ansette asiatisk personell på fly registrert i Norge. Derfor etablerte Norwegian seg i Irland. Det ga også rett til å fly i landa som er med i Den europeiske union. Boeing 787 «Dreamliner»-fly blei overført fra norsk til irsk register. Flygere og kabinpersonale blei henta fra Thailand og USA. I henhold til selskapets driftstillatelse (AOC) har Norwegian Air International hovedkontor på Dublin lufthavn ved Dublin.[2]
Gjennom et irsk datterselskap kunne Norwegian dra nytte av avtalen om åpent luftrom mellom EU og USA.[3] I desember 2016 fikk Norwegian Air International tillatelse fra det amerikanske samferdselsdepartementet til å fly til USA.[4] Norwegian hadde så langt benytta tillatelsen til et norsk datterselskap for å fly mellom Europa og USA. Sommeren 2017 starta selskapet nye ruter til USA med Boeing 737 MAX-maskiner.[5]
I mars 2021 gikk Geir Karlsen, CFO i moderselskapet Norwegian Air Shuttle, ut med nyheten om at deres Boeing 737 MAX-flåte ville bli tatt ut av operasjoner permanent[6]. I løpet av april 2021 var resten av flåten til Norwegian Air International enten returnert til deres eiere eller overført til Norwegian Air Shuttle eller Norwegian Air Sweden. Samtidig ble flyvningene og basene til Norwegian Air International flyttet over til Norwegian Air Sweden. Dette tillot dets moderselskap å legge ned deres irske AOC og opprettholde sitt svenske AOC for flyvninger utenfor Norge og innen resten av EU[7].
Flyflåte[rediger | rediger kilde]
I desember 2017 rådde Norwegian Air International over en flåte på 69 aktive flymaskiner. Selskapet hadde 63 Boeing 737-800 og åtte Boeing 737-MAX 8 i aktivitet.[8]
-
Det første Boeing 737-8 MAX-flyet til Norwegian Air International. -
Irskregistrert fly fra Norwegian Air International -
Norwegian Air International-fly med Edvard Grieg på halen på London Gatwick lufthavn. -
Boeing 737 på Lennart Meri Tallinn lufthavn i Estland.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norwegian har fått driftstillatelse i Irland, dn.no, 12. februar 2014. Henta 31. desember 2017.
- ^ Air Operator Certificate Holders Arkivert 2016-11-08, hos Wayback Machine., Irish Aviation Authority. Henta 31. desember 2017.
- ^ Norwegian baut Langstrecke trotzig aus, aeroTELEGRAPH, 11. juli 2015. Henta 31. desember 2017.
- ^ Norwegian får USA-tillatelse, e24, 3. desember 2016. Henta 31. desember 2017.
- ^ New era of budget travel? Norwegian begins Boeing 737 flights to Europe, USA Today, 16. juni 2017. Henta 31. desember 2017.
- ^ Frøsland, Thor-Albert (18. februar 2021). «Norwegian kvitter seg med MAX-flyene». NRK. Besøkt 1. november 2021.
- ^ «Company presentation» (PDF) (pressemelding). Norwegian. 14. april 2021.
- ^ Norwegian Air International fleet details, airfleets.net. Henta 31. desember 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Norwegian Air International – kategori av bilder, video eller lyd på Commons