Norsk buhund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk buhund
Buhund
Norsk buhund
Hundetype Spisshund
Opprinnelse Norge Norge
Egenskaper Familie- og gårdshund
Forventet livsløp 12-14
Størrelse Medium (10-15 kg)
Passer for Erfarne friluftsfolk
Anerkjennelser
FCI Gruppe 5, seksjon 3
AKC Ingen
CKC Herding
KC Pastoral
UKC Northern Breeds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Norsk buhund er en gammel og allsidig norsk spisshundrase, med røtter langt tilbake i tid. De eldste bevis man har for hunder i Norge stammer fra spisshundlignende typer, uten at man derav kan hevde at de tilhørte en bestemt rase.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Selve navnet kommer av det urnorske ordet bu, underforstått busetting. Buhunden er således en gammel gårds- og gjeterhund. Typen har trolig eksistert i Norge siden lenge før vikingtiden (800-1050 e. Kr.), men som hunderase er den av mye nyere dato. Alt mot slutten av 800-tallet er det registrert buhundlignende hunder på både Shetlandsøyene, Island og Grønland, dit de kom med norske vikinger og busettere. Man mener derfor at buhunden kan ha vært en viktig progenitor for både sheltie og islandsk fårehund, men graden av slektskap er uklart.

På begynnelsen av 1900-tallet var rasen i sterk tilbakegang i Norge, dels fordi nye importerte raser ble stadig mer populære, og dels p.g.a. utblanding av blodslinjene som følge av at ingen drev organisert avl med rasen lenger. Rasen ble reddet takket være innsatsen til statskonsulent Jon Sæland, som i 1926 hadde utarbeidet en skikkelig rasebeskrivelse. I dag finner man buhund over store deler av verden, takket være Sælands innsats.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Svart buhund

Norsk buhund er en typisk spisshund, litt under middels stor og med en kort, kompakt og kraftig kropp. Den har tett stående pels og spisse ører. Halen bæres i en krøll over rygglinjen. Størrelsen for hannene er ca. 43-47 cm i mankehøyde, mens tispene er ca. 41-45 cm høye. Vekten skal være tilpasset størrelsen. Fargevariantene er blakk, svart og rød, skjønt grå dyr tilsvarende elghund forekommer. Førstnevnte kan variere fra hvetefarget til rødgul, med eller uten sorte hårtupper. Hvitt bles, halsring og hvitt på føttene forekommer.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Gravfunn fra vikingtiden viser at spisshunder av buhundtype var vanlig i Norge på den tiden. Den ble først brukt som gjeterhund og gårdshund. I dag bruker vi den både som gjeterhund, gårshund og selskapshund. Rasen har også i noen grad vært benyttet som jakthundelg og hjortedyr, ja til og med på fugl. Den har også gode egenskaper som vakthund. I dag skattes buhunden først og fremst som god og trivelig selskapshund. Den er også hyppig å se på som utstillingshundhundeutstilling i våre dager.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Buhunden er meget energisk av natur og trives best når den får regelmessig mosjon og hjernetrim. Man skal også huske på at buhund har vært avlet som vakthund gjennom mange hundre år, så at den varsler når noe skjer, må man regne med. Som familiehund er den regnet for å være både barnekjær og leken, og like lojal og hengiven mot alle i familien. Den er praktisk i størrelse og normalt grei mot andre hunder og dyr.

Andre fakta[rediger | rediger kilde]

Buhundene har et sterkt gjeterinstinkt. Graden av dette varierer fra hund til hund. Det vil si at så lenge den får nok mosjon og fysisk og psykisk aktivitet, så vil den trives.

Slik som flere andre raser, så kan det gå igjen enkelte arvelige hofteproblemer og øyeproblemer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]