Finsk spets

Finsk spets
karelsk-finsk laika
Hundetype	spisshunder, laikaer
Opprinnelse	Finland
Egenskaper	jakthund (treskjeller)
Livsløp	9–12
Størrelse	liten/middels (7–13 kg)
Passer for	alle, aktive
	Anerkjennelser
FCI	Gr. 5 sek. 2 ; (FCI #049)
AKC	Sjekk!
CKC	Sjekk!
KC	Sjekk!
UKC	Sjekk!
	Andre hunderaser
	Alfabetisk raseliste
	Gruppevis raseliste

Finsk spets (FCI #049) eller karelsk-finsk laika er en meget allsidig liten til mellomstor spisshund av typen treskjellende jaktlaika. Den stammer opprinnelig fra Karelen. Rasestandarden er finsk og ble etablert alt i 1892. Finsk spets ble videre i 1979 erklært som Finlands nasjonalhund, og på finsk heter den suomenpystykorva. Etter avtale mellom den finske og den russiske kennelklubben, datert 5. juli 2006, kan karelsk-finsk laika opptre som finsk spets på FCIs utstillinger og jaktprøver.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Som hunderase må finsk spets sees i nær sammenheng med karelsk-finsk laika, som er en russisk variant av samme rase. Det er klart at typen oppsto på Karelen, men det er uvisst på hvilken siden av grensen mellom Finland og Russland at det skjedde. Den finske kennelklubben har imidlertid ansvaret for rasestandarden.

Som type er dette en urhund, men hvor gammel den egentlig er vet man lite om. I fordums tid ble den brukt som jakthund på pelsvilt som ekorn og mår, skogsfugl, elg og bjørn. Den er fortsatt en populær jakthund, men nå jakter man helst fugl med denne praktfulle hunden.

Den opprinnelige rasestandarden er fra 1892, den gang under navnet finsk fuglehund. Fra 1897 har den imidlertid gått under navnet finsk spets i Finland. FCI anerkjente rasen i 1935, og i 1979 ble den anerkjent som Finlands nasjonalhund.

Akkurat når rasen kom til Norge vet man ikke, men den kan ha kommet så tidlig som med den finske innvandringen til Finnskogtraktene. Den norske spesialklubben ble dannet i 1985.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Finsk spets er en liten mellomstor hund med en kvadratisk form og stolt reisning. Hodet er mellomstort, tørt og kileformet, og det gir hunden et revelignende utseende. Tydelig markert stopp, spisse stående og meget rørlige ører. Dyp brystkasse, noe opptrukket buklinje, kraftig rett rygglinje. Muskuløse bein og relativt små runde labber. Halen bæres ringlet over lende, med tuppen pekende mot låret.

Pelsen er kort på hodet og beinas framsider, rett og noe lenger langs sidene, på halen og beinas baksider. Enda lengre over skuldrene (spesielt hanner). Underullen er kort, tett og myk, og gjerne en del lysere enn grunnfargen. Grunnfargen er rødbrun eller gyllenrød, i skiftninger fra lysere nedover beina og i buken, til mørkere over ryggen. Små hvite tegninger tillates på labbene. Likeså en hvit stripe i brystet. Innslag av sorte hår er også tillatt langs rygglinjen og rundt munnen.

Hannene blir ca. 44–50 cm i skulderhøyde og veier normalt 12–13 kg. Tispene blir ca. 39–45 cm i skulderhøyde og veier normalt 7–10 kg.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Finsk spets er en allsidig brukshund og en ypperlig familiehund. Som jakthund er den å regne som treskjeller. Den brukes i dag først og fremst til jakt på skogsfugl, men den har også utmerkede egenskaper for å jakte storvilt, for eksempel elg, hjort og brunbjørn. I tillegg kan den med fordel brukes til en rekke former for hundesport. Rasen er også en habil vakthund og varsler lett, og en spennende utstillingshund.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Finsk spets er en livlig, modig og glad hund. Den har faktisk et mangfold av lyder (den jodler) som kan minne og basenji og ny-guinea syngehund. Den er ofte litt mistenksom overfor fremmede. Man kan godt bo på i en liten leilighet i byen og ha en slik hund, men da må man påregne å tilbringe mye tid ute. Den trenger forholdsmessig mye mosjon, og bør dessuten få en del psykiske oppgaver om den skal trives maksimalt. Den trenger bestemt, men varsom dressur og den vil ikke respondere godt på hard behandling.^[2]