Hygenhund

Hygenhund
Hygenstøver
Hundetype	Støver, drivende hund
Opprinnelse	Norge
Egenskaper	Brukshund/familiehund
Livsløp	10–12
Størrelse	Middels (20–25 kg)
Passer for	Aktive, erfarne
	Anerkjennelser
FCI	Gr. 6 sek. 1 ; (FCI #266)
AKC	Sjekk!
CKC	Sjekk!
KC	Sjekk!
UKC	Sjekk!
	Andre hunderaser
	Alfabetisk raseliste
	Gruppevis raseliste

Hygenhund (FCI #266) er en norsk rødbrun middels stor drivende jakthundrase fra midten på 1800-tallet. Den er kjent for sin karakteristiske los.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Hygenhund er en støver som i hovedsak ble formet på Ringerike, Lier og Bærum. Navnet har rasen etter prokurator Hans Fredrik Hygen, som ble født på Odals Verk i 1808, der far hans var bestyrer. Hygen ble siden prokurator på Ringerike og flyttet dit omkring 1830. Far hans var også oppdretter av harehunder, den nå utdødde Odalshunden. H. F. Hygen var selv en kjent harejeger, og etter farens død startet han på 1830-tallet oppdrett med etterkommere av farens hunder. Det hevdes i så måte at H. F. Hygen var den første som startet regulær rasemessig avl av harehunder i Norge.På Ringerike parret han sine egne hunder med harehunder av ringerikstypen. Etter hvert tok sønnen, A.B. Hygen, over hundeoppdrettet.

Ved opprettelsen av spesialklubben for «Norske Harehunde» i 1902 var det tre fargevarianter som gikk igjen på norske harehunder. To fulgte hverandre ad, sort/blakk og grå droplet, eller «Dunkers rase» som den het på folkemunne. Den tredje fargen, rødbrun eller rødgul med hvite tegninger var i mindretall, men alt anerkjent som «Hygens rase». Dette ble også navnet på de to eldste nasjonale harehundrasene vi har i Norge. Dunker og Hygenhund.

Årene før og etter første verdenskrig var vanskelig for avlen på både hygenhunden og dunker. Mellom 1925 og 1934 var avlsarbeidet så lite attraktivt at mange betraktet de to rasene som samme hund. I denne perioden ble derfor dunker og hygenhund av NKK slått sammen under navnet Norsk harehund, selv om Norsk Harehundklub var sterkt imot sammenslåingen. Etter at avlsarbeidet på hygenhund tok seg opp i mellomkrigstida ble rasene igjen skilt med hver sin rasestandarder, i 1934. Det ble nå drevet et godt avlsarbeid, og ved andre verdenskrigs slutt sto det bra til med rasen.

På 1970-tallet ble det krysset inn nytt dunkerblod i rasen, samtidig som det ble arbeidet med å spore opp flere gode avlshannhunder for framtidig bruk. I årene 1990 til 1997 ble det igjen foretatt 4 nye innkrysninger av dunker, noe som bidro til at man fikk utvidet rasens avlsgrunnlag ytterligere. I dag har derfor rasen et godt genetisk fundament i Norge.

I senere tid er det benyttet hygenhund for å skape et bredere grunnlag hos den svenske gotlandsstøveren, siden disse hundene ligner mye på hverandre.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Hygenhunden er en middels stor hund. Solid og tettbygget, rektangulær, med sterk overlinje. Mankehøyden er henholdsvis 47-55 cm for tisper og 50-58 cm for hannhunder. Hygenhunden skal ikke ha «glassøye».

Fargevarianter[rediger | rediger kilde]

Rødbrun, ofte med mørke stikkelhår og med mørkt anstrøk på hode rygg og halerot.
Trikolor, sort og brun som regel med hvite tegninger.
Hvit med rødbrune flekker eller spetter, eller med sorte og brune tegninger.

Den mest vanlige fargen er rødbrun med hvite tegninger. Pelsen trenger jevnlig vedlikehold. Fargekombinasjoner med svart er en krysning og skal derfor påføres på stamtavlen X Hygenhund

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Hygenhunden er en drivende halsende jakthund som brukes til jakt på hare, rødrev og gaupe. Den er fra gammelt av kjent for sitt bærende mål, som er drant, skarpt og klingende, ofte nærmest entonet. Jegere forteller at å høre på ilterheten og variasjonene, som når hunden gir ekstra godt på når den ligger nær på haren, og blir grovere ettersom den ligger lengre bak, for så å øke på igjen når hunder på nytt nærmer seg, er på klar høstmorgen som religion for en harejeger.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Hygenhund er en selvstendig, hardfør og robust brukshund med behersket gemytt. Den har stor jaktlyst og trenger regelmessig og nok mosjon for å trives. Rasen bør ikke være et valg for nybegynnere, og den kan ikke anbefales som familiehund for passive mennesker. Den fungerer imidlertid godt sosialt om den får utløp for sin energi.

Annet[rediger | rediger kilde]

Hygenhund er en rase med dalende popularitet. I 1985 ble det registrert mer enn 100 hygenhunder i Norge. I 2008 ble det ifølge NKK kun registrert 17 hunder. Årsaken kan være sterk konkurranse fra utenlandske støvere, og da kanskje spesielt finsk støver, og en generelt dalende interesse for harejakt.^[1]