Naturvernområder i Ringerike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Synneren naturreservat utgjør en avsnørt meander, en kroksjø, i nedre del av Storelva. Naturreservatet har status som ramsarområde, et internasjonalt viktig våtmarksområde. Ringerike kommune har fem områder med ramsarstatus, hvorav tre kroksjøer og to ferskvannsdeltaer.

Naturvernområder i Ringerike er ei liste over områdevern av natur (flora og fauna) i Ringerike kommune, Buskerud.

Landskapsområdet Ringerike, som ikke er synonymet med Ringerike kommune, er et svært mangfoldig naturhistorisk område. Geologien og topografien ble skapt av et tropisk hav, supervulkaner og lavastrømmer, og berggrunnen er rik på fossiler fra kambrosilur. Området rundt Steinsfjorden er det stedet i Norge som har flest freda lokaliteter på grunn av sin unike geologi. Åsene rundt fjordarmen består av skråstilte sedimentære kambrosilurske bergarter, som forvitrer lett. Dette gir åsene en karakteristisk form, der østsiden følger den opprinnelige havoverflaten, mens vestsiden, som peker opp, ble revet bort av isens skuringer. Disse langstrakte karakteristiske åsene er skogkledde, men landskapet har også innslag av større innsjøer. Mot sør er området relativt avslepet, og det finnes store jordbruksområder som består av løsmasser avsatt under siste istid. Mot nord hever landskapet seg med to korte fjellkjeder og får innslag av daler og elver.

Ringerike kommune har en rekke naturvernområder, med ulik status og størrelse. Disse fordeles som ramsarområder (internasjonalt viktige våtmarksområder), naturreservater, biotopvernområder, landskapsvernområder og naturminner. Noen av områdene er komplettert i senere tid, mens andre er av litt eldre dato. Kommunen samarbeider med sine nabokommuner om flere av verneområdene, så størrelsen som oppgis er ikke nødvendigvis identisk med Ringerikes andel.

Sentralt for områdevernet i kommunen er våtmarkene og de mange skogområdene. Våtmarkene knytter seg i hovedsak til de to store innsjøene Tyrifjorden og Sperillen og de mange mindre vannene, samt til de to elvene Ådalselva og Randselva, som møtes i Hønefoss og danner Storelva som tømmer til Nordfjorden, samt Sogna, som tømmer seg til det samme området. Videre knytter områdevernet seg til Krokskogen og Nordmarka, Holleia og Ådalsfjella, og til de to dalene Soknedalen, med Strømsoddbygda, Brekkebygda og Vestbygda, og Ådal med skog og innsjøer på åsdraget østover mot fylkesgrensen til Oppland.

Ramsarområder[rediger | rediger kilde]

Ringerike har fem ramsarområder som inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA og består av tre meandersjøer, i ulike stadier av gjengroing, og to ferskvannsdeltaer. Dette er internasjonalt svært viktige våtmarksområder for trekkfugler og hekkende standfugler, men områdene har også en unik verneverdig flora og fauna forøvrig. Ramsarområdene dekker et areal på cirka 321,7 ha tilsammen, hvorav det aller meste er grunne områder med ferskvann. Restriksjonene i disse områdene er svært strenge.

Naturreservater[rediger | rediger kilde]

Utsyn mot Hestebrennajuvet naturreservat i Ådalsfjellene
Utsyn mot Steinsfjorden og Åsa fra Mørkgonga naturreservat
Utsyn mot Breivannet og Haverstingen naturreservat fra Rallerud i Brekkebygda

Nyere naturreservater er merket med dato; fire av disse inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA. Naturvernområdene dekker et areal på cirka 17 535,5 ha tilsammen, men alt ligger ikke i Ringerike kommune.

Biotopvernområder[rediger | rediger kilde]

Tre nye biotopvernområder ble opprettet 22. juni 2018 og inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA.

Landskapsvernområder[rediger | rediger kilde]

Naturminnevern[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]