Nattravn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nattravn
Nattravn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Caprimulgus europaeus
L., 1758
Norsk(e) navn: nattravn,
kveldknarr,
huldrelokk
Hører til: nattravner,
Caprimulgiformes,
moderne fugler
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: barskog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Nattravn
Eurasia, trekker til Afrika
Underarter:

Nattravn eller europeisk nattravn (Caprimulgus europaeus) er en art i nattravnfamilien (Caprimulgidae). Arten, som trekker, består av seks kjente underarter.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

I systematikken plasseres gjerne nattravner i gruppen Caprimulgiformes, som også inkluderer de fire familiene uglesvaler (Aegothelidae), fettfugler (Steatornithidae), potuer (Nyctibiidae) og froskemunner (Podargidae). Klassifiseingen av familiene i denne gruppen er imidlerid fortsatt omdiskutert.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Nattravnen har lange, falklignende vinger og lang hale og er kamuflasjefarget i gulbrunt og grått. Den har et lite nebb omgitt av stive hårbørster, strupen er lys. Hannen har lyse flekker nær vingespissene og på de ytre stjertfjærene. Den blir ca. 28 cm lang, og veier mellom 65 og 100 gram.

Få fugler har en bedre kamuflasjefarge enn nattravnen. Oversiden er fint vatret i brungult og grått, og når fuglen ligger på bakken, ligner den et stykke granbark.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Nattraven er utbredt i Europa og i Russland østover til Baikalsjøen og Mongolia, og sørover til Iran. Den finnes også i et smalt belte vest i Nord-Afrika. I Norge er nattravnens utbredelse stort sett begrenset til Østlandet, fra Telemark og østover. Det er også en viss spredning av artene fra Aust-Agder til Rogaland og i fylkene Buskerud, Oppland, Akershus og Hedmark. I Norge er fuglen ført på rødlista som sårbar (VU).

Arten er eneste representant i nattravnfamilien som finnes i Europa og i tempererte strøk av Asia.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Nattravnen holder til i utkanten av barskog, gjerne i strøk med knauser og tørr og glissen skog. Når en kjører med bil på skogsveier en sommernatt, hender det at en fugl på størrelse med en gjøk letter fra veikanten og skjener på lange vinger inn i skogtykningen. Lyset fra billyktene kan gi gjenskinn i et par store, blanke øyne. Da er det nattravnen som er ute og fanger insekter i natten. Om dagen sitter nattravnen helt stille, gjerne langsetter en gren eller på marken i stekende sol. Om kvelden og natten er den på vingene og fanger insekter i flukten. Nebbet dens er lite og svakt, men den har et veldig gap med hårbørster rundt som gjør det lettere å snappe nattsvermere.

Atferd[rediger | rediger kilde]

I de senere årtier er nattravnen blitt mer og mer sjelden, og det er ikke ofte en hører dens surrende låt i sommernettene. Surringen minner om lyden fra en spinnrokk og er meget eiendommelig. Det høres ut som om lyden stadig stiger og synker, antagelig fordi fuglene under spillet vender hodet snart hit, snart dit. Men selv når lyden er konstant kan det være umulig å si hvor langt unna fuglen sitter. Av og til høres et skarpt «kruuit» eller «vik-vik».

Caprimulgus europaeus

Nattravnen bygger ikke rede, men legger de to hvite eggene med brunlige flekker i en grop på bakken. Den kan muligens ha to kull. Begge kjønn ruger 17-18 dager, og ungene er flyvedyktige etter ca. 16-17 døgn, men de fôres av foreldrene i ytterligere 16 dager.

Føden består av insekter; nattfly, nattsvermere, oldenborrer, tordivler. Med sitt veldige gap kan nattravnen snappe store nattsvermere i luften.

Nattravnen er en trekkfugl som kommer på våren i mai og reiser om høsten i augustseptember til Øst- og Sør-Afrika.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Caprimulgus europaeus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Caprimulgus europaeus – detaljert artsinformasjon


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.