Jerusalem (hymne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den britiske poeten og billedkunstneren William Blake (1757–1827) utgav teksten til det patriotiske engelske hymnen Jerusalem (And Did Those Feet in Ancient Time') i 1804.

Jerusalem er en patriotisk engelsk hymne etter et dikt av William Blake (1757–1827) fra 1804 og tonsatt av Hubert Parry (1848–1918) i 1916. Diktet er også kjent fra den innledende strofen: And Did Those Feet in Ancient Time. Sangen er mye brukt i England.

Siden England ikke har noen offisiell nasjonalsang, er Jerusalem, sammen med «God Save the King/Queen» og «Land of Hope and Glory» benyttet som uoffisiell nasjonalsang. Det er av flere foreslått at sangen skal bli Englands offisielle nasjonalsang, og det konservative parlamentsmedlemmet Daniel Kawczynski foreslo dette for Det britiske parlamentet 18. oktober 2006.[1]

Tekst[rediger | rediger kilde]

Teksten stammer fra forordet til hans det episke dikt Milton, a Poem fra 1804, og etterfulgte denne teksten som begynte med «The Stolen and Perverted Writings of Homer & Ovid: of Plato & Cicero, which all Men ought to contemn: ...»[2]

Diktet er inspirert av den apokryfe historien om den unge Jesus som fulgte med Josef fra Arimatea til Glastonbury i det sørvestre England via en nærliggende romersk havn. Denne historien knytter seg også til Johannes' åpenbaring 3:12[3] og 21:2[4] som beskriver Jesu gjenkomst og etableringen av Det himmelske Jerusalem.

Forordet til Milton, i Blakes egen kolorerte utgave

Blakes tekst

And did those feet in ancient time.
Walk upon Englands mountains green:
And was the holy Lamb of God,
On Englands pleasant pastures seen!

And did the Countenance Divine,
Shine forth upon our clouded hills?
And was Jerusalem builded here,
Among these dark Satanic Mills?

Bring me my Bow of burning gold;
Bring me my Arrows of desire:
Bring me my Spear: O clouds unfold!
Bring me my Chariot of fire!

I will not cease from Mental Fight,
Nor shall my Sword sleep in my hand:
Till we have built Jerusalem,
In Englands green & pleasant Land

Under teksten skrev Blake et bibelsitat: «Would to God that all the Lord's people were Prophets,[2] Numbers chapter 11, verse 29».[5] («Om bare alt Herrens folk var profeter!, Fjerde Mosebok 11:29»[6].

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Albion melmølle

Den vanligste tolkningen er at Blake forutsetter at et besøk av Jesus til England i dag ville gi England et forbigående himmelsk skjær, i kontrast til de «dark Satanic Mills» fra den industrielle revolusjon og dennes ødeleggelse av naturen og menneskelige forbinder.[7] Dette diktet innførte uttrykket «dark Satanic Mills» i det engelske språk. Denne tolkningen er knyttet til skjebnen til Albion melmølle i London, den første større fabrikkbygning i byen. Denne lå i Southwark og bygget i 1786, ikke langt fra hvor Blake bodde. Fram til fabrikken ble ødelagt av brann etter bare fem år i 1791, som kan ha vært påsatt, hadde den tatt arbeidet fra mange tradisjonelle møllere. Protestantene mot møllen kalte den «satanisk» og beskyldte eierne for å jukse med melet og på bekostning av de tradisjonelle, britiske produsentene. En samtidig illustrasjon fra brannen viste en djevel på huk over bygningen.[8]

I stedet for å hevde det historiske faktum om Jesu besøk i England, stiller i stedet Blake fire spørsmål. Men diktet forutsetter at om det har vært, eller ikke har vært å gudelig besøk i England, i så fall ville det ha vært et himmelsk skjær i England.[9][10]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Diktet var lite kjent i det følgende århundre etter at det ble skrevet,[11] fram til det ble tatt med i den patriotiske antologiem The Spirit of Man redigert av Poet Laureate Robert Bridges og gitt ut i 1916, på en tid da den patriotiske stemningen var nedadgående på grunn av de store britiske tapene under første verdenskrig og den gryende oppfatningen om at det ikke var noen ende på krigen i sikte.[12]

Da Bridges under de krevende tidene for britene fant et dikt som kunne «stramme opp den nasjonale stemningen slik at man med glede ville akseptere alle nødvendige ofre»[13] og spurte sir Hubert Parry å lage musikk til diktet til kampanjemøter. Bridges ba Parry å lage «passende, enkel musikk til Blakes strofer - musikk som publikum vil kunne plukke opp og synge med», og la til at dersom Parry ikke kunne gjøre det selv, ville han kunne spørre George Butterworth.[14]

Parrys tonsetting[rediger | rediger kilde]

I sin tilpasning av Blakes dikt til en unison sang, brukte Parry et to-strofe format, hvor hver av disse besto av åtte linjer av Blakes originale dikt. Han brukte også en firetakts innledning til hvert vers, og en koda (hale), som en ekko av sangens melodiske motiv, og sanger er alltid framført med disse «ekstra» passasjene. Videre ble ordet «these» erstattet med «those» (før «dark Satanic Mills»).

Edward Elgars orkestrering fra 1922 er i dag den mest kjente

Parry fikk etter hvert betenkeligheter med den ultra-nasjonale bruken sangen ble brukt i, og skrev blant annet til Francis Younghusband i mai 1917 for å få støtte til å trekke den tilbake, men situasjonen ble reddet av Millicent Fawcett da hun kunne informere om at sangen også ble tatt i bruk av National Union of Women's Suffrage Societies og hun ba om å få bruke den på en støttekonsert for dem 13. mars 1918. Dette oppmuntret Parry til å lage en full orkestrering av sangen, da den tidligere bare var for orgel og vokal. Parry ble svært glad da Fawcett spurte om de kunne bruke sangen som sin hymne[15], og han ga National Union of Women's Suffrage Societies alle opphavsrettigheter og inntekter fra sangen. Da denne organisasjonen ble lagt ned, ble rettighetene overført til Women's Institutes, som hadde disse rettighetene til sangen falt i det fri i 1968.[15]

Sangen ble opprinnelig kalt «And Did Those Feet in Ancient Time» og de første utgitte notene hadde denne tittelen. Endringen til «Jerusalem» ser ut til å ha kommet i forbindelse med støttekonserten i 1918, og notene til Parrys orkestrering. På Parrys manuskript er den tidligere tittelen overstrøket og erstattet med «Jerusalem» med en annen håndskrift.[16] Parry selv refererte imidlertid alltid til sangen med dens første tittel. Han markerte i notene at første verset skulle bli sunget av en kvinnelig solist, men dette er sjelden i dagens framføringer. Sir Edward Elgar laget en ny orkestrering for fullt orkester i 1922 for den klassiske musikkfestivalen i Leeds.[17] Elgar likte sangen og ville utvilsomt bli trist over at hans orkestrering i ettertiden skulle overskygge Parrys egen, og dette skyldes i første rekke at det er Elgars orkestrering som i dag benyttes ved BBCs Last Night of the Proms, til tross for at da sir Malcolm Sargent introduserte sangen til dette arrangementet, brukte han Parrys versjon.

Som engelsk nasjonalsang?[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Englands nasjonalsang

Kong Georg V hevdet etter å ha hørt den orkesteret versjonen første gang at han foretrakk «Jerusalem» framfor den britiske nasjonalsangen «God Save the King» og «Jerusalem» blir ansett for å være Englands mest populære patriotiske sang. Det har vært flere forslag om å gi den status som nasjonalsang for England,[1] da England ikke har noen offisiell nasjonalsang og bruker den britiske nasjonalsangen «God Save the King/Queen», som også er en uoffisiell nasjonalsang, ved noen anledninger, særlig innen idrett som engelske landskamper i fotball. Innen andre idrettsgrener blir også «Jerusalem» benyttet, for eksempel er sangen den offisielle hymnen for England and Wales Cricket Board,[18] selv om «God Save the Queen» ble sunget før Englands kamper i 2010/2011. Spørsmålet om nasjonalsang har vært diskutert i Det britiske parlamentet uten at det har kommet noen avklaring, og det er opp til det enkelte engelske særforbundet å bestemme hvilken sang de vil bruke for sin idrett.

Siden parlamentet ikke har avklart situasjonen, gjennomførte det engelske laget til Samveldelekene i 2010 en meningsmåling for å få avklart hvordan publikum stilte seg til hvilken sang som skulle brukes ved medaljeseremonier ved engelske seiere. I denne undersøkelsen fikk «Jerusalem» oppslutning fra 52 % foran «Land of Hope and Glory» (som hadde vært brukt siden 1930) og «God Save the Queen».[19]

Som salme[rediger | rediger kilde]

Til tross for at musikken ble komponert som en unison sang, har «Jerusalem» blitt benyttet av en rekke kirker og sunget som avsluttende salme i engelske katedraler, kirker og kapeller, særlig på St. Georgs dag 23. april. En rekke kirker synger den også på «Jerusalemsøndagen» som i den anglikanske kirke verden rundt feirer den hellige byen, og blir også brukt i noen episkopale kirker i USA.

Dette til tross, er ikke sangen offisielt godkjent som en samle i Den engelske kirke da de strengt tatt ikke er en bønn til Gud, som det hevdes er en forutsetning for å være en salme. Av denne grunn er det en rekke kirker i England som ikke bruker sangen[20]

Allikevel ble den brut som salme under bryllupet mellom prins William av Wales og Kate Middleton i Westminster Abbey[21] Sangen ble også valgt til åpningen av Sommer-OL 2012 i London, mens «God Save The Queen» ble sunget under flaggheisingen da dronningen var til stede.

Emerson, Lake & Palmer[rediger | rediger kilde]

Den engelske progressive rockegruppen Emerson, Lake & Palmer hadde i 1973 en versjon av sangen med tittelen «Jerusalem» på deres album Brain Salad Surgery fra 1973. Innspillingen av denne sangen var også første gangen en Moog synthesizer type Apollo, den første polyfone synthesizer, og var under innspillingen fortsatt bare en prototype[22]

Da «Jerusalem» ble gitt ut som singel, nektet BBC å spille den på radioen og mente at det ikke var seriøs musikk,[22] noe bandet oppfattet som utrykk for gammeldagse og bakstreverske holdninger i BBC.[22]

Ulike framføringer[rediger | rediger kilde]

Parrys populære tonsetting har ført til hundrevis av ulike innspillinger, både tradisjonelle kor-arrangementer og nye tolkninger av allerede kjente musikkartister. Noen av de est kjente:

  • Det blir sunget, sammen med «The Red Flag» på avslutningen av Labour Party årlige landsmøter.
  • The Waterboys har tatt med versene ved liveframføringer av deres Savage Earth Heart.[23]
  • Siden 2004 har den blitt brukt som nasjonalsang for det engelske cricket-laget, og blir spilt før hver av deres kamper, og den blir jevnlig sunget av rugby union-publikum.
  • Under en opptreden i Glastonbury i juni 2011, inkluderte Bono fra U2 et av versene i deres sanger «Where The Streets Have No Name» og «Bad». Da han ble intervjuet etter konserten, hevdet han at det var en hyldest til Glastonburys historiske betydning.

Film og teater[rediger | rediger kilde]

Linjen «Bring me my chariot of fire» var inspirasjonskilden for filmtittelen Chariots of Fire.[28] En kirkeforsamling synger «Jerusalem» ved filmens avslutning, og en framføring er på albumet fra filmen, framført av Ambrosian Singers delvis lagt over av en komposisjon av Vangelis. En uvanlig vri er at den blir sunget med fire stemmer, som om det var en en virkelig hymne, til tross for at Parry skrev den som en union sang. Filmens arbeidstittel var «Running» fra til manusforfatteren Colin Welland så TV-programmet Songs of Praise om kristne salmer, hvor «Jerusalem» ble presentert og Welland besluttet å endre filmtittelen.[28]

Sangen opptrer i en rekke filmer og TV-serier, blant annet Fire bryllup og en gravferd, How to Get Ahead in Advertising, The Loneliness of the Long Distance Runner, Kalenderpikene (både film og teater), Star Trek: Deep Space Nine, Goodnight Mister Tom, Peep Show, Women in Love, The Man Who Fell to Earth, Circle (Eddie Izzard), Shameless og Monty Python's Flying Circus

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b ENGLISH NATIONAL ANTHEM, Det britiske parlamentets nettsider, 18. oktober 2006, besøkt 28. november 2012
  2. ^ a b Blake, William. Milton a Poem, copy B object 2. The William Blake Archive. Ed. Morris Eaves, Robert N. Essick, and Joseph Viscomi. Besøkt 27. november 2012.
  3. ^ «Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra min Gud – og også mitt nye navn.»
  4. ^ «Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.»
  5. ^ Numbers 11:29. King James Version. biblegateway.com.
  6. ^ Nettbibelen, fjerde mosebok, kapittel 11
  7. ^ Lienhard, John H. 1999 Poets in the Industrial Revolution., fra radioprogrammet The Engines of Our Ingenuity nr. 1413
  8. ^ Brian Maidment, Reading Popular Prints, 1790–1870, Manchester University Press, 2001, side 40
  9. ^ ''The One Show''. BBC (17. oktober 2008). Besøkt 27. november 2012.
  10. ^ John Walsh i The Independent 18. mai 1996]
  11. ^ Carroll, James (2011). Jerusalem, Jerusalem: How the Ancient City Ignited Our Modern World. Houghton Mifflin Harcourt. s. 236. ISBN 978-0-547-19561-2. http://www.google.com/books?id=yZvTLDOgc1EC&pg=PA236#v=onepage&q&f=false. 
  12. ^ Bridges, Robert, red. (January 1916). «Index». The Spirit of Man: An Anthology in English & French from the Philosophers & Poets (første utgave). Longmans, Green & Co.. s. 335. http://www.archive.org/stream/spiritofmanantho00bridiala#page/n335/mode/2up. Besøkt 27. november 2012. 
  13. ^ «brace the spirit of the nation [to] accept with cheerfulnes all the sacrifices necessary», Carroll, James (2011). Jerusalem, Jerusalem: How the Ancient City Ignited Our Modern World. Houghton Mifflin Harcourt. s. 235. ISBN 978-0-547-19561-2. http://www.google.com/books?id=yZvTLDOgc1EC&pg=PA235#v=onepage&q&f=false. 
  14. ^ «suitable, simple music to Blake's stanzas – music that an audience could take up and join in», C. L.Graves: Hubert Parry, Macmillan 1926, s. 92
  15. ^ a b Dibble, Jeremy, C.: Hubert H. Parry: His life and music, Oxford University Press, 1992
  16. ^ Manuskriptet med både orgel og for orkester, samt med Elgars orkestrering befinner seg i biblioteket til Royal College of Music i London
  17. ^ ICONS – a portrait of England. Icon: Jerusalem (hymn) Sir Hubert Parry, Jerusalem and Elgar's orchestration.
  18. ^ Correspondence. Anthem 4 England (8. mai 2007). Besøkt 28. november 2012.
  19. ^ Sir Andrew Foster (30. mai 2010). England announce victory anthem for Delhi chosen by the public! – Commonwealth Games England. Weare England. Besøkt 28. november 2012.
  20. ^ «Cathedral bans popular hymn Jerusalem», The Daily Telegraph 10. april 2008, besøkt 2. desember 2012
  21. ^ «Royal Wedding: Prince William and Kate Middleton choose popular hymns», The Telegraph, 29- april 2011, besøkt 2. desember 2012.
  22. ^ a b c «Liner Notes from the DVD-A of Brain Salad Surgery», skrevet av Jerry McCulley, besøkt 2. desember 2012
  23. ^ The Waterboys bruker versene fra «Jerusalem»
  24. ^ Nation has chosen anthem for England's medallists: And did those feet in Ancient times walk upon England’s mountains green....., Commonwealth Games England, Mai/juni 2010, arkivert fra originalen on 9. oktober 2010, http://www.weareengland.org/page.asp?section=210&sectionTitle=Nation+has+chosen+anthem+for+England%27s+medallists, besøkt 2.desember 2012, «Now we can reveal that the anthem has been recorded for us by The Grimethorpe Colliery Band...The new official anthem of the England Team will be played for English athletes on the podium in Delhi when a Gold medal is won.» 
  25. ^ Turnbull, Simon (2. oktober 2010), «The Paralympian taking on able-bodied athletes», The Independent (London), arkivert fra originalen on 5. oktober 2010, http://www.independent.co.uk/sport/general/athletics/the-paralympian-taking-on-ablebodied-athletes-2095333.html, besøkt 2. desember 2012 
  26. ^ Music for the Wedding Service. Official Royal Wedding 2011 (Blog) (28. april 2011). Arkivert fra originalen 29. april 2011. Besøkt 2. desember 2012.
  27. ^ «Navigating the 'Isles of Wonder': A guide to the Olympic opening ceremony», CNN. Besøkt 28 July 2012
  28. ^ a b IMDB trivia – Origin of title – besøkt 2. desember 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Jerusalem (Blake) – originaltekst