Henrik Anker Bjerregaard

Henrik Anker Bjerregaard.

Henrik Anker Bjerregaard (født 1. januar 1792 i Ringsaker, død 7. april 1842 i Christiania) var en norsk forfatter og jurist.

Bjerregaard utgjorde sammen med Maurits Hansen (1794-1842) og Conrad Nicolai Schwach (1793-1860) de sentrale skikkelser innen norsk litteratur i generasjonen før Welhaven og Wergeland. Blant hans mest kjente verker er «Sønner av Norge», som til melodi av Christian Blom var Norges nasjonalsang en periode, og syngespillet Fjeldeventyret med musikk av Waldemar Thrane.

Henriette Bjerregaard, f. Hansen.

Hans stil var påvirket av romantikken, og et viktig emne for ham var norsk bygdeliv. Han forsøkte å grunnlegge en norsk dramatisk litteratur, og selv om han knapt lyktes med dette la han grunnen for senere forfattere.

I 1830 ble han høyesterettsdommer, og hans forfatterproduksjon opphørte.

Bjerregaard var gift med skuespillerinnen Henriette Hansen (død 1892).

Han har fått oppkalt en gate i Oslo, Bjerregaards gate, etter seg.

Verker

• Fjeldeventyret (1820) - syngespill
• Clara, eller Uskyldighedens Magt (1827) - skuespill
• Blandede Digtninger, 2 bd. (1829-1830)
• Magnus Barfods Sönner (1830) - skuespill
• Krydsbetjenten (1848) - vaudeville

Filmografi (manus, utvalg)

• 1927 – Fjeldeventyret

Se også

• Sønner av Norge

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Henrik Anker Bjerregaard – bilder, video eller lyd

Wikikilden: Henrik Anker Bjerregaard – originaltekster av og om forfatteren

• Om «Et Fjeldeventyr»
• Digitaliserte bøker av Bjerregaard hos Nasjonalbiblioteket.