Yangzhou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra Yangzhou

Yangzhou (forenklet kinesisk: 扬州; tradisjonell kinesisk: 揚州; pinyin: Yángzhōu) er en by på prefekturnivå i provinsen Jiangsu ved Kinas kyst mot Gulehavet. Befolkningen anslås (2004) til 548 000. Byen ligger ved Kinas store kanal. Bosetning i Yangzhou lar seg belegge så tidlig som 400 år før Kristus. Byen er et økonomisk og kulturelt senter i området.

Prefekturet er på nordbredden av Yangtze. Det grenser til Nanjing i sørvest, Huai'an i nord, Yancheng i nordøst, Taizhou i øst og over elven i sør ligger Zhenjiang. I vest har prefekturet også en kort grense mot provinsen Anhui.

Administrative enheter[rediger | rediger kilde]

Yangzhou

Yangzhou består av tre bydistrikter, ett fylke og tre byfylker:

  • Bydistriktet Guangling (广陵区), 69 km², 310 000 innbyggere, regjeringssete;
  • Bydistriktet Weiyang (维扬区), 87 km², 280.000 innbyggere;
  • Bydistriktet Hanjiang (邗江区), 824 km², 550.000 innbyggere;
  • Fylket Baoying (宝应县), 1 461 km², 920 000 innbyggere;
  • Byfylket Yizheng (仪征市), 901 km², 590 000 innbyggere;
  • Byfylket Jiangdu (江都市), 1 330 km², 1,06 mill. innbyggere;
  • Byfylket Gaoyou (高邮市), 1 962 km², 830 000 innbyggere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fempaviljongbroen i en av Yangzhous store haver

Yangzhous historie går tilbake til Vår- og høstannalenes tid da byen het Guangling 廣陵. Rundt år 590 e.Kr. begynte navneskiftet til Yangzhou, som egentlig var et områdenavn for et stort omliggende område.

Beliggenheten ved Yangtze og Keiserkanalen gjorde byen til et kulturelt og økonomisk senter og en viktig havn for utenrikshandelen fra Tang-dynastiets tid av (618-907).

Yangzhou er landskjent for de tre havene Shouxihu Gongyuan, Ge Yuan og He Yuan. De stamme alle tre fra Tang-dynastiets tid og er et yndet turistmål på grunn av sin klassiske stil. Utenfor Kina er særlig mange japanene tiltrukket av byen, for grunnleggeren av den japanske buddhisme, munken Daming Si, kom fra et kloster ikke langt utenfor den gamle bygrensen. Men kan se japansk innflytelse gjøre seg gjeldende i tre av byens pagoder; de er gaver fra Japan og gjenspeiler japansk byggestil.

Byen var en kort stund hovedstad for kongedømmet Wu i De fem dynastiers og ti kongedømmers tid.

Fra 900-tallet til 1300-tallet var byen en kulturell høyborg, og mange av tidens fremste kinesiske diktere og kunstnere bodde her. Nevnes kan også de åtte eksentrikere fra Yangzhou, en gruppe malere som bodde her, skjønt noe senere enn da byen hadde sin gullalder.

Av kulturhistorisk betydning er de godt bevarte islamske gravene fra Song-dynastiets tid, nede ved Chang Jiangs bredder.

Marco Polo skal ha tjenestegjort her under den mongolske keiser Kubilai Khan fra rundt 1282 til 1287. Selv om noen versjoner av Polos memoarer gjør det nærliggende å tro at han var guvernør der, er det mer rimelig å anta at han hadde et oppdrag knyttet til saltutvinningen. Forestillingen om at Marco Polo skal ha vært guvernør i byen skyldes sannsynligvis en avskriftsfeil eller misforståelse i et gammelt manuskript. Der det skulle ha stått sejourna (oppholdt seg) var det blitt til gouverna (var guvernør).

Gravsteinen til Katarina Vilioni fra 1342.

Oppdagelsen av en gravstein fra 1342 for en Katarina Vilioni, medlem av en italiensk handelsfamilie i Yangzhou vitner om at byen hadde et merkbart innslag av italienske handelsfolk på 1300-tallet. Det var under Ming-dynastiet (1368–1644) at byen fikk sin nåværende struktur og sine ni km lange bymurer.

Yangzhou var åsted for en ti dager lang massaker i 1645 da Qing-erobrenes styrker under general Dodo rykket frem. Massakren er skildret i Yangzhou shiri ji av Wang Xiuchu.

Frem til 1800-tallet var Yangzhou et viktig senter for handelen med salt (som var et statsmonopol), ris og silke.

Yangzhouopptøyene i 1868 var en hendelse med stor betydning for anglokinesiske relasjoner, og ledet nesten til krig.[1] Krisen var nørt opp under av mandariner i byen som var motstandere av den protestantiske misjon som gikk for seg der. Det kom til opptøyer sa en rasende mengde på 8 000-10 000 kinesere gikk til angrep på hovedkvarteret til det britiske China Inland Mission i Yangzhou. De plyndret, brente og gikk til angrep på misjonærene under ledelse av Hudson Taylor. Ingen misjonærer ble drept, men flere ble skadet da de mått flykte for livet. Da han fikk melding om opptogene førte den britiske konsul i Shanghai, Sir Walter Henry Medhurst med seg sytti Royal Marines i en «Man of war» og dampet opp Yangtzefloden til Nanjing som en styrkedemonstrasjon. Det endte med at den kinesiske visekongen der, Zeng Guofan, kom med en offentlig beklagelse og betalte skadeerstatning til de skadede misjonærene.

Fra Taipingopprørets tid (1853) til den kommunistiske maktovertakelse (1949) sank Yangzhou hen som følge av krigsskader og dårlig vedlikehold av Keiserkanalen på en tid da jernbanetransport overtok mer og mer. Men senere er kanalen blitt satt i stand igjen, og Yangzhous betydning har tiltatt. Byen har utviklet noen nye industrier, særlig bomull og tekstiler. Først i 2004 fikk Yangzhou direkte jernbaneforbindelse med Nanjing.

Kinas tidligere president Jiang Zemin var født og oppvokst i Yangzhou.

Yangzhou er berømt for sine lakkarbeider og jadefigurer.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Kinas riksvei 328 i provinsen Jiangsu løper fra Nanjing via blant annet Yangzhou til Nantong.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Austin, Alvyn (2007). China’s Millions: The China Inland Mission and Late Qing Society. Grand Rapids, Michigan: Eerdmans. ISBN 978-0-8028-2975-7. 
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Yangzhou – bilder, video eller lyd

Fotnote[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Austin (2007), p. 129

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]