Elektronisk handel

Elektronisk handel (ofte forkortet e-handel) eller netthandel er handel av produkter eller tjenester gjennom elektroniske systemer som Internett og andre datanett. Det omfatter alle avtaler om kjøp av varer eller tjenester som blir inngått gjennom Internett, for eksempel via datamaskin eller mobiltelefon på en nettbutikk, nettauksjon eller over e-post.

I dag kan alle som har internett-tilgang kjøpe og selge varer over Internett. Dette har ført til helt nye rammer innenfor kjøp og salg, blant annet fordi grensen mellom kjøper og selger er mindre tydelige. Konkurransen mellom ulike bedrifter har også endret spilleregler, ettersom alle varer nå er tilgjengelig for alle. Hvis varen kjøpes av en næringsdrivende på Internett, gjelder Angrerettloven i tillegg til Forbrukerkjøpsloven.

I all hovedsak er betegnelsen netthandel ensbetydende med nettbutikk, selv om betegnelsen også omhandler nettauksjoner og handel via e-post.

Sikker netthandel

Ettersom hvem som helst kan starte en nettbutikk er dette også en arena der det foregår mye svindel. Mange er klar over dette og skeptiske til det å gjennomføre kjøp på nett, men det er et par forholdsregler man kan ta for å ikke bli lurt:

• Vær forsiktig når du handler hos ukjente nettbutikker
• Betal helst med kredittkort, da er kredittkortselskapet ansvarlig for å refundere pengene dersom varen ikke dukker opp
• Sørg for å få ordrebekreftelse tilsendt på e-post
• Kontroller at nettbutikken har kontaktinformasjon og organisasjonsnummer tilgjengelig
• Se etter sikkerhetssymboler på nettsiden, for eksempel en gul hengelås i nettleseren. Du kan også se etter om nettbutikken er sertifisert.

Angrerett

Angreretten gjelder all form for handel over Internett, også nettauksjoner. Forutsettelsen er at varen blir returnert i tilnærmet samme stand og mengde som da kunden mottok den. Hovedregelen er at det er 14 dagers angrefrist fra den dagen kunden har mottatt varen. Selgeren er på sin side forpliktet til å gi korrekte opplysninger om angreretten, og et angrerettsskjema. Dersom kunden ikke har mottatt dette blir klagefristen automatisk forlenget til tre måneder.

Lov om elektronisk handel (ehandelsloven)

Den 1. juli 2003 trådte ehandelsloven i kraft, jf. Ot. prp. nr. 31 (2002-2003). Loven gjennomfører EUs direktiv om elektronisk handel og har som formål å bidra til at det sikres fri bevegelighet for ehandel mellom EØS stater.

Loven stiller krav om tre ulike opplysningsplikter for de som driver ehandel. (informasjonssamfunnstjenester). Disse er knyttet til:

• den generelle virksomheten ( § 8),
• til elektronisk markedsføring ( §§ 9 og 10) og
• til elektronisk avtaleinngåelse ( §§ 11 og 12).

Et sentralt prinsipp i loven er prinsippet om hjemlandskontroll og gjensidig anerkjennelse, jf. §§ 4 og 5. Selskaper innenfor EØS som driver ehandel skal følge den reguleringen i det land selskapet er etablert ( etableringslandsprinsippet). Lovforslaget oppstiller generelle unntak fra denne hovedregel bl.a. for forbrukere (jf. § 6), slik at forbrukere gis beskyttelse etter sitt eget lands rett.

Forbrukerombudet og Euro Info Center ved Innovasjon Norge skal etter loven (jf. § 13) til forbrukere, selskap mv. gi opplysninger om blant annet:

• kontraktsmessige rettigheter og forpliktelser,
• klage- og erstatningsordninger ved tvister, og
• myndigheter, sammenslutninger og organisasjoner som kan gi ytterligere opplysninger eller praktisk bistand.

Ehandelsloven inneholder også bestemmelser om ansvarsfrihet for de som viderefører, mellomlagrer eller lagrer (host) annens informasjon, jf. ehandelsloven §§ 16 til 18.

EU-kommisjonen har etablert en ekspertgruppe i henhold til direktivet om elektronisk handel. I ekspertgruppen er Norge representert ved Nærings- og handelsdepartementet Members of the Expert Group on electronic commerce, EU Single Market.</ref>

Eksterne lenker

• Norsk Netthandlerorganisasjon
• Netthandel – Forbrukerportalen