Patron (ammunisjon)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Patronens bestanddeler:
1.Prosjektil, 2.Hylse, 3.Krutt, 4.Rand, 5.Tennhette

En patron er et prosjektil (her: kule eller granat) satt inn i en hylse, som slutter lukket rundt en drivladning (krutt). Patroner brukes i skytevåpen og noen, mindre, kanoner.

I hylsen finnes en tennsats som skal antenne drivladningen. I de fleste håndvåpen foregår dette ved at våpenets tennstempel slår på denne tennsatsen, som ofte er en tennhette bakerst på hylsa. I noen patroner, for eksempel .22 Long Rifle, ligger tennsatsen i en krans rundt bakre enden av hylsa. I større skytevåpen og noen avanserte mindre våpen foregår tenningen elektrisk.

Introduksjon[rediger | rediger kilde]

I dag bruker alle vanlige, moderne skytevåpen patroner. En patron kan defineres som en enhet som består av tennhette, hylse, krutt og prosjektil. Patronens funksjon er å samle alt som trengs i en enhet for å forenkle ladingen av våpenet.

De første patronene var papirpatroner som ble brukt til å oppbevare krutt og eventuelt kule til munnladere. Det var da meningen at soldaten rev, evt. bet hull i patronen, helte krutt og kule ned løpet og fikk det på plass med ladestokken. Med utviklingen av knallperler på 1830-tallet, ble det eksperimentert med bakladere, der bakenden på papirpatronen ble punktert eller skåret av slik at stikkflammen kunne virke på kruttet. Dette utviklet seg over tid til perkusjonshetter hvor den ble en integrert del av patronen, og senere til dagens tennhetter i metallpatroner.

Forskjellige tenningssystemer[rediger | rediger kilde]

Stifttenningspatroner[rediger | rediger kilde]

Stifttenningspatroner

Utdypende artikkel: Stifttenning

En av de første typene patrontyper med integrert fenghette var stifttenningssystemet. Disse hadde fenghetten plassert langs hyselveggen nederst i patronen, og en integrert slagstift montert på motsatt side. Patronen så derved ut som om den hadde en liten «hale». Patrontypen ble i utgangspunktet utviklet for hagler, men ble også brukt i revolvere, slik som Lefaucheux-revolveren som var det første patronvåpenet som ble tatt i bruk i Forsvaret i Norge. Patronen var imidlertid kompliserte å framstille og lade om, og ble snart faset ut til fordel for mer økonomiske patrontyper.

Randtente patroner[rediger | rediger kilde]

Salonggeværpatron .22 LR. Mange patroner i dette kaliberet lages som randtenningspatroner.

Utdypende artikkel: Randtenning

Randtente patroner har den reaktive substansen fordelt langs kanten nederst i patronen. Hylsen har gjerne et utvidet rand nederst (derav navnet) der det ligger, og som hanen/slagstiften slår mot. Den mest vanlige ammunisjonen med randtenning i dag er .22 Long Rifle, og den brukes til innendørs- og rekruttskyting i DFS, skiskyting, småviltjakt og i generell trening samt pistolskyting. I tillegg til .22 Long Rifle finnes det i dag i handel «eikenøtter»/.22 Flobert, .22 Short, .22 WMR, .17 HM2 og .17 HMR.

Det var før vanlig med randtent ammunisjon i større kaliber, for eksempel 12.17x44R som var i bruk i norske Remington-gevær M/1867 mens våpenet var til militært bruk. De fleste i dag har blitt ombygd til sentertenning, enten for konverterte 12.7x44R eller i forskjellige haglekaliber.

Sentertente patroner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sentertenning

Sentertente patroner har en tennhette montert i midten i hylsens bakdel. Hovedargumentet for bruken av denne metoden er enklere produksjon, sikrere for bruker å bære og mulighet for gjenbruk av hylsen ved omlading. Dette er den absolutt vanligste formen for patroner i dag.

Hylseløse patroner[rediger | rediger kilde]

4.73 x 33mm hylseløs patron for Heckler & Koch G11

I bakladernes barndom ble det eksperimentert med ammunisjon der hylsen brant opp i det skuddet ble fyrt av. En av de første effektive bakladerne, det preusiske Dreyse nålegevær hadde en patron der kruttet var holdt i en papirpatron som brant sammen med kruttet.[1] Det motsvarende franske våpenet, Chassepot-geværet fra 1866 hadde et tilsvarende system. Et problem med begge våpnene var lekkasje av kruttgass mellom bolt og kammer, hvilket gikk ut over rekkevidde og skytteren.[2]

Også i moderne tid har flere produsenter prøvd å lage ammunisjon uten hylser, blant det mest kjente forsøket er Tyske Heckler & Koch's 4,73 x 33 mm og våpenet for den, G11. Prinsippet var at metallhylsen var erstattet med en hylse støpt av krutt, og at denne ved avfyring rett og slett brant opp. Det har også, opp gjennom årene, eksistert andre ideer, men ingen har klart å oppnå den samme typen anerkjennelse som dagens patroner har, og få har kommet lengre enn til prototype-stadiet.

Hylsetyper[rediger | rediger kilde]

.357 Magnum er et eksempel på Randpatroner

Patroner inndeles også i kategorier ut ifra hylsens form, da spesielt den bakre randen. Alle hylser har en rand som tjener to formål, det første er og gi ekstraktoren et holdepunkt og det andre er, på noen våpen som f. eks revolver, hagler etc. og sørge for at patronen kun går inn i løpet\kammeret til et visst punkt.

Randløs 9 x 19mm

Randpatroner[rediger | rediger kilde]

Har en rand med en større diameter enn hylsekroppen. Eksempler på randpatroner er hagle- og revolverpatroner og .303 British i riflepatroner. Dette er også den eldste hylsetypen. Rifleammunisjon av denne typen angis ofte med en 'R' i navnet etter hylselengden, f. eks 12,17 x 44R.

.32 ACP er ett eksempel på hylser med halvrand

Randløs[rediger | rediger kilde]

Denne typen ammunisjon har, i motsetning til hva navnet sier, en rand. Denne er av samme diameter som hylsekroppen, og mellomrommet mellom randen og hylsekroppen er kalt utdragerrille. Randløs ammunisjon brukes vanligvis i pistoler, maskinpistoler og de fleste repeterrifler.

.50 Beowulf med innsnvevret rand sammenlignet med den randløse 5.56 × 45 mm NATO til venstre i bildet

Halvrand[rediger | rediger kilde]

Halvrand var et forsøk på å lage en hylsetype som ville ha bedre mating fra pistolmagasiner. Denne typen hylse har en rand, men denne er av mindre diameter i forhold til hylsekroppen enn randpatroner har.

Innsnevret rand[rediger | rediger kilde]

Denne typen hylser har en ekstraktorrille/rand som er av mindre diameter enn hylsekroppen. Ett eksempel er .50 Action Express som brukes i Desert Eagle. 50 AE har samme randdiameter som .44 Magnum, og våpenet kan derfor konverteres fra det ene til det andre kaliberet med ett enkelt løpsbytte. Dette kutter produksjonskostnadene siden man kan produsere en del som brukes i .44 Magnum og .50 AE våpen om hverandre. Dette gjør det også mulig for skytteren å bruke både den noe mer kurante og billigere .44 Magnum og .50 AE i samme våpen, uten bytte av sleide og andre dyre deler.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Ladeboken Utgave 5 og 6

Ladeboken på nett!

  1. ^ *Rolf Wirtgen (red.) 1991: Das Zündnadelgewehr - Eine militärtechnische Revolution im 19.Jhd., Herford
  2. ^ Ford, Roger (1998). The world's great rifles. Brown Books, London. ISBN 1-897884-33-8.
Den meksikanske revolusjonshelten Pancho Villa og hans geriljasoldater utstyrt med karakteristiske patronbelter ca. 1910