Hjullås
_01.jpg)
Hjullås er en tennmekanisme, primært brukt i skytevåpen.[1]
Hjullåsen anses å ha blitt oppfunnet i Tyskland omkring år 1510. Det eldste bevarte våpenet er datert til 1520-tallets første halvdel.
Teknikk[rediger | rediger kilde]
En hjullås består av en hane som holder en bit svovelkis, et hjul i form av en riflet roterende trisse, samt en avfyringsmekanisme. Hjulet drives av slagfjæren, som dras opp med en nøkkel som anbringes på hjulets firkanttapp. Ved avtrekk settes slagfjæren et friksjonshjul i rotasjon. Dette slår gnister mot svovelkisen som ligger an mot hjulet. Gnistene tenner så kruttladningen. Funksjonen kan i grove trekk sammenlignes med en mekanisk sigarrettenner.
Historie[rediger | rediger kilde]
Hjullåsen erstattet delvis luntelåsen, en mekanisme som førde en brennende lunte i kontakt med kruttet. På 1600-tallets senere halvdel ble hjullåsen i sin tur erstattet av flintlåsen, som var billigere i produksjon.
Hjullåsen var dyr og klikket ofte (hvert femte skudd), derfor det i militær sammenheng bare vanlig på kavaleriets våpen, karabin og pistol, der det var vanskelig å anvende lunte. Som jaktvåpen ble det mer populært og ble iblant brukt så langt opp som på begynnelsen av 1800-tallet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
Bra Böckers lexikon, 1976