Kaliber
Kaliber (fra fransk calibre, av latin qua libra hvilken vekt, eventuelt av arabisk quâlib i betydningen form, modell), viser oftest til indre tverrmål av et rør, f.eks. løpet på et skytevåpen og i den sammenheng også det tilhørende prosjektils utvendige diameter. Kaliber brukes også om ytre diameteren av tilhørende kuler eller granater, eller som mål på en stang eller vaier.
Innen skytevåpen viser kaliber til diameter. Dette kan være diameteren til et løp (som ofterst boringsdiameter, men noen ganger istedet riflingsdiameteren) eller diameteren til et prosjektil (f.eks. en kule). Det slurves imidlertid ofte med begrepet, og en vanlig feil er å si kaliber når man egentlig mener kamring (for våpen) eller patron (for ammunisjon).
Navnet kaliber er beslektet med verbet «kalibrere», som betyr å måle.
Metriske kalibre[rediger | rediger kilde]
For skytevåpen angis de fleste moderne kalibre i millimeter, eller centimeter for større enheter. I et riflet løp er det to diametre, der løpets oppgitte kaliber oftest er 0,2 mm mindre enn løpets største kaliber. Kaliber 9 mm betyr en innvendig diameter 9 mm. Løpets kaliber måles dermed mellom toppen av riflene. I for eksempel et våpen som har kaliber 7,62 mm har prosjektilet 7,82 mm, som tilsvarer løpets største diameter.
Ofte finnes det mange forskjellige patroner for et spesielt kalibermål. Patroner vil da ofte ha spesifikke navn eller betegnelser som klargjør hvilken type patron det er snakk om. Kaliber 7,62 mm finnes for eksempel som 7,62 x 51 mm NATO, 7,62 x 39 mm (Sovjetisk ammunisjon til AK-47 automatgevær), 7.62 x 63 (metrisk navn på .30-06 Springfield) og 7,62 x 38R, ammunisjonen til de gamle Nagant millitærrevolverne.
Kalibre for nyere håndvåpen oppgis gjerne ved en kombinasjon av kalibermålet på prosjektilet og lengden på patronhylsa, eksempelvis slik: 5,56 × 45 mm, der det andre tallet lengden på hylsen i mm. Lengre hylse vil vanligvis gi plass til større mengder med krutt, men kruttmengden er også avhengig graden av flaskehals på patronen. Kanoner har vanligvis sylindriske patroner. Hvis kaliberet på en kanon er oppgitt slik: 120 mm L/40, er lengden på kanonens løp 40 ganger kaliberet.
Engelske og amerikanske kalibere[rediger | rediger kilde]
I engelsktalende land nyttes gjerne måleenheten tommer. Kaliber 0,45 tommer, ofte skrevet .45, leses kaliber 45, og betyr at det innvendige tverrmålet er 0,45 tommer (1 tomme = 25,4 mm) slik at kaliber .45 betyr 11,43 mm. På samme måte tilsvarer kaliber .22, 5.59 mm.
På eldre patroner til rifle brukes gjerne en benevnelse med to tall. Det første tallet er selve kaliberet, det andre uttrykker kruttladningen i antall grain med svartkrutt. For kaliber .45/70 er .45 kulediameter i tommer og andre tallet 70 grain med svartkrutt som patronen er ladet med. Den lengre .45/120-patronen har derved samme kulediamater, men en større ladning krutt. Tilsvarende har en del kalibre betegnelsene short, special eller magnum, som viser til lengden på patronen. Pistolkaliberet .44 Magnum han en lengre hylse enn .44 Special, som igjen har en lengre hylse enn eldre .44 kalibre. Mange patroner har imidlertid mer eller mindre like kalibre og hylselengder, slik at de gjerne oppgis med navnet på produsenten, slik som .308 Winchester eller .30-06 Springfield.[1]
Kanonkalibre i pund[rediger | rediger kilde]
Fra gammelt av ble kanonkalibre gjerne oppgitt etter vekta på kanonkula. Som standard tok man utgangspunkt i en massiv kule av jern, som var det vanligste materialet i kanonkuler.[2]
Kanoner til artilleri ble gjerne laget som 3-punds, 6-punds eller 12-punds kanonløp. Kanoner til fast montering i båter eller festningsanlegg kunne være betydelig større. Selv om runde jernkuler ble byttet ut med granater på 1800-tallet, ble kalibret til kanoner oppgitt på denne måten til langt ut på 1900-tallet. Dette var særlig vanlig i den Britiske hæren til etter 2. verdenskrig. I Norge brukte man under Napoleonskrigene en spesielt lett 1-punds kanon, kalt en «Amusett».[3]
Haglekalibre og lødighet[rediger | rediger kilde]
Fram til et stykke ut på 1800-tallet ble også kalibre på håndvåpen oppgitt etter vekten på prosjektilet. Man tok utgangspunkt i en rund blykule, og regnet ut hvor mye bly som skulle til for å lage en slik. Dette systemet gikk ut på å angi en kulediameter ved brøker av et pund, såkalt lødighet. Et 18-lødig gevær skøt med kuler som veide 1/18-del av et pund.[4] Systemet ble brukt langt ut på 1800-tallet, selv etter at man var gått over til Minié-prosjektiler.
Kalibret på hagler oppgis fremdeles etter dette prinsippet. En kaliber 12 hagle har en diameter tilsvarende en rund kule som har masse lik 1/12 pund bly, 18,53 mm. En hagle kaliber 10 vil da ha diameter tilsvarende en kule med masse lik 1/10 pund bly, som er 19,69 mm. Jo lavere kalibertall en slik hagle har, jo større er altså løpsdiamateren.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hawks, C. (2013). «Metallic Cartridge Nomenclature (How the .30-30, .30-06, and other favorites got their names)». Chuckhawks.com. Besøkt 20. november 2015.
- ^ Whitenton, B. (7. august 2012). «Shot and Shell». The Civil War Connections Blog. The Mariners' Museum, Newport. Arkivert fra originalen 20. november 2015. Besøkt 20. november 2015.
- ^ Skaar, F.C. (1946). «Amusetten». Hærmuseets årbok 1940-46. Arkivert fra originalen 21. november 2015. Besøkt 20. november 2015.
- ^ «The Remington's Guide to Shotguns and Shotshell Ammunition» (PDF). Remington's Arms Company. Besøkt 20. november 2015.