Pik
En pik eller pike er et opptil seks meter langt spydlignende stangvåpen som på 1500- og 1600-tallet ofte ble brukt av infanteri i Europa, både ved angrep mot infanteri og som effektivt forsvar mot kavaleri. En fotsoldat tungt utrustet med brystharnisk, hjelm og lang pik ble gjerne kalt pikenér eller pikener. Pikene ble rundt 1650 avløst av skytevåpen, det vil si muskettgeværer med flintlås, som på 1700-tallet ble utstyrt med bajonett. Kortere piker levde også videre i form av hellebardliknenede støtvåpen.
Historikk [rediger]
Piken er laget av en trestokk, normalt tre til fire meter lang, og tynn nok til at man lett kunne gripe rundt den. En skikkelig pik hadde en metallspiss, men improviserte piker laget i felt eller i forbindelse med opprør kunne ha en kniv festet i spissen, eller bare en trespiss. Det oppstod en tidlig form for våpenkappløp i forbindelse med piker; når to pikenérstyrker gikk mot hverandre lønte det seg å ha lengst mulig piker, og de kunne etterhvert komme opp i en lengde på seks meter. Da hadde de allerede gått utover det som var praktisk håndterbart, både fordi de ble for lange og tunge for soldatene, og fordi de bøyde seg.
Når to grupper pikenérer støtte sammen, låste pikene seg ofte i hverandre, noe som førte til at våpnene ble ubrukelige, og at soldatene knapt kunne røre seg. De måtte derfor ha med seg sverd eller andre nærkampvåpen, men fordi man i en slik nærkamp var nesten uten mulighet til å manøvrere prøvde styrkene alltid å trekke seg ut før man havnet i en slik situasjon, ettersom utfallet var helt tilfeldig.
Jo bedre trent pikenérene var, jo mer effektivt var våpenet, ettersom god eksersis førte til at man kunne presentere en kompakt rekke, gjerne i flere lag ettersom rekkene bakover kunne holde sine piker i annen høyde enn de forreste. Mot kavaleri var treningen mindre viktig, ettersom skogen av spisser gjerne førte til at hestene stoppet opp, men det krevde sterk disiplin for å bli stående på plass under et kavaleriangrep.
Pikenes hegemoni på slagmarken ble utfordret ved innføringen av de første praktiske geværene med luntelås på 1600-tallet. Selv den best trente og utrustede pikenérformasjon var sårbare for disse forholdsvis primitive skytevåpene. Imidlertid tok slike våpen lang tid å lade, og de gjorde musketerene sårbare mot kavaleri. Særlig Fredrik II av Preussen eksperiemnterte med blannede formasjoner med skyyete og pikeneére. Oppfinnelsen av bajonetten satte imidlertid skytterne i stand til å forsvare seg selv mot kavaleriangrep, og førte til at pikenérene ble faset ut.
