Lee-Enfield

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lee-Enfield
Lee-Enfield
Basisdata
Opphavsland: Storbritannia Storbritannia
Type: Repetergevær
Produsent(er): Royal Small Arms Factory
Innført: 1895
Bruker(e): Storbritannia
Tekniske data
Kaliber: .303 British
Mekanisme: Boltmekanisme
Magasinkapasitet: 10 patroner

Lee-Enfield er en serie med britiske rifler med boltmekanisme. Den vanligste varianten er SMLE - «Short Magazine Lee-Enfield» som ble produsert og brukt under begge verdenskrigene.

Riflen ble designet og produsert hos Royal Small Arms Factory (RSAF) i Enfield, og var standardrifle i den britiske hæren fra 1895 til 1956. Den erstattet den britiske Lee-Metford riflen. Den var også i bruk i flere samveldeland, slik som Australia, Canada og India. Rifla er i kaliber .303 British og har en magasinkapasitet på 10 patroner, som ble ladet ned i magasinet ovenfra i klips på fem. I 1956 ble den erstattet med L1A1 SLR, men den er fortsatt i bruk, sivilt og militært, blant annet hos både regjeringsstyrkene og de maoistiske opprørerne i Nepal og hos Canadian Rangers.

Mekanisme og egenskaper[rediger | rediger kilde]

Lee-Enfield arvet sin mekanisme fra sin forgjenger Lee-Metford. Forskjellen på de to geværene var i all hovedsak løpet, som på Lee-Enfield var riflet med dype renner for å bedre kunne tåle slitasjen fra den nye kordittamunisjonen, mens Lee-Metford hadde polygon rifling som egnet seg til de eldre patronene ladet med sammenpresset svartkrutt.[1]

Lee-mekanismen er basert rundt et sluttstykke («bolt») som låses av låseklakker i bakkant (i motsetning til for eksempel Mauseren som har låseklakkene forrerst på sluttstykket). Låseklakkene ligger nær hånden som holder kolben, noe som gir en glatt mekanisme. Skytteren trenger heller ikke heve hodet, noe som gjør det mulig å skyte uvanlig hurtig, til en boltrifle å være. Ulempen er at den er noe svakere enn mekanismer med låsklakkene framme på bolten. Under slaget ved Mons i begynnelsen av Første verdenskrig brukte the British Expeditionary Force med stort hell Lee-Enfieldens mulighet for hurtigskyting for å kompensere for mangelen på maskingevær.[2] På tross av den teoretiske svakheten, er Enfielden regnet som en uvanlig sterkt og solid rifle, og den ble brukt av britiske styrker i begge verdenskriger og fram til den ble faset ut til fordel for automatgeværet FN FAL rundt 1960.

Kombinasjonen av en velprøvd og velfungerende mekanisme og forbedret ammunisjon gjorde at Lee-Enfield holdt stand som millitærvåpen i mer enn et halvt århundre, mye lenger enn både de foregående og etterfølgende våpentypene i den britiske hæren. Det er produsert over 17 millioner eksemplarer, noe som gjør det til verdens nest mest produserte rifle (etter den russiske Mosin-Nagant M91/30).

Norsk bruk[rediger | rediger kilde]

Lee-Enfield SMLE No.1 Mk III
Lee-Enfield No.4 Mk I

Lee Enfield (både SMLE No. 1 Mk III og No. 4 Mk I) ble tatt i bruk av den norske brigaden i Skottland under krigen og var standardvåpen i hæren og Tysklandsbrigaden frem til 1952 da man gikk over til amerikanske våpen. De ble også sluppet i fallskjermdropp til Milorg under krigen.

Lee-Enfield er fortsatt i bruk som kampvåpen, her en eldre Lee-Enfield muskett i hendene til en Mujahedin i 1985.

Modeller[rediger | rediger kilde]

De første modellene var muskettmodeller med full lengde, men ganske snart ble det introdusert nedkortede utgaver for vanlige infanterister, de såkalte «Short Magazine Lee-Enfield» eller SMLE. Disse forble standardlengden på Lee-Enfield-geværene, med Jungel-karabinen fra 1944 som eneste unntak.

Modell I bruk
Magazine Lee-Enfield 1895 – 1926
Charger Loading Lee-Enfield 1906 – 1926
Short Magazine Lee-Enfield Mk I 1904 – 1926
Short Magazine Lee-Enfield Mk II 1906 – 1927
Short Magazine Lee-Enfield Mk III/III* 1907 – idag
Short Magazine Lee-Enfield Mk V 1922 – 1924
Rifle No. 4 Mk I 1941 – idag
Rifle No. 4 Mk I* 1942 – idag
Rifle No 5 Mk I "Junglekarabin" 1944 – idag
Rifle No. 4 Mk 2 1949 – idag
Rifle 7.62mm 2A 1964 – idag
Rifle 7.62mm 2A1 1965 - idag

Modell 1914/US M1917[rediger | rediger kilde]

Enfield P14 og M1917 er ikke med i oversikten. Riflene er bygget på Mauser Gewehr 98, og ikke på Lee mekanismen, og er derfor ikke er en del av Enfield-familien selv om de er designet av RSAF.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ C. Blair (red.) (1983). Pollard's History of firearms (1. amerikanske utg. utg.). New York: Macmillan. ISBN 0025976303. 
  2. ^ Myatt, F, illustrert av B. Scott, T. Hadler, J. Burn (1994). The illustrated encyclopedia of 19th century firearms : an illustrated history of the development of the world's military firearms during the 19th century. New York: Crescent Books. ISBN 978-0517277867.