Virelai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Virelai (av gammelfransk virer, «dreie» eller «bøye») er en danse- og kjærlighetssangform fra middelalderen. Fra rundt 1450 ble virelai også brukt om en diktform uten musikk.

Ved siden av ballade og rondeau var virelai en av de tre formes fixes («faste formene») i gammelfransk lyrikk. Formen er ganske fri siden strofenes antall og lengde ikke var fastlagt, men oftest var det bare to rim.

Fra 1200- til 1400-tallet var virelai en av de mest brukte sangformene. Guillaume de Machaut var en av mestrene innen formen, 33 virelais er bevart etter ham. En av de eldste kjente virelais er av Jehannot de Lescurel (død 1304), mens Guillaume Dufay (død 1474) er av de siste som skrev virelais.

Den spanske villancico er pendant til virelai.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Douce Dame Jolie av Guillaume de Machaut

Douce dame jolie,
Pour dieu ne pensés mie
Que nulle ait signorie
Seur moy fors vous seulement.
Qu'adès sans tricherie
Chierie
Vous ay et humblement
Tous les jours de ma vie
Servie
Sans villain pensement.
Helas! et je mendie
D'esperance et d'aïe;
Dont ma joie est fenie,
Se pité ne vous en prent.
Douce dame jolie,
Pour dieu ne pensés mie
Que nulle ait signorie
Seur moy fors vous seulement.