Gregoriansk sang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Salmebok fra Åbo fra 13./1400-tallet

Gregoriansk sang er enstemmig liturgisk sang uten harmonier. Sangformen er oppkalt etter pave Gregor I den store som neppe innførte sangformen slik vi kjenner den i dag, men la både det liturgiske og musikalske grunnlaget for denne. Gregor var ikke selv komponist, men han samlet inn liturgiske melodier fra de forskjellige kirkene, og skapte en mer enhetlig sang innenfor kirken. Sangformen brukes som en del av liturgien i Den romersk-katolske kirke.

Den gregorianske sangen har sitt opphav i de jødiske synagogene. Sangene fra synagogen, blandet med tradisjonelle, folkelige sanger utgjorde denne måten å synge på. Sangene ble i starten sunget på gresk, men ved ca. år 300 ble det mer vanlig å synge på latin.

Rytmen i gregoriansk sang er lagt opp slik at den følger rytmen i teksten. Den er dermed ikke todelt eller tredelt.

Sangformen har åtte modale skalaer og bruker gjentatte toner som melodien utvikler seg rundt og de musikalske temaene er vevd sammen. I liturgien blir sangen fortrinnsvis framført av kor.

På 800-tallet utviklet den gregorianske sangen seg til å bli tostemmig. Før dette var det bare enstemmig sang. De to stemmene hadde utgangspunkt i to toner med en avstand på fire toner (kvart). Mange ganger startet koret på samme tone, hvorpå man beveget seg opp til en kvartavstand. Mot slutten gikk man gradvis tilbake til samme tone.

musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.