Francesco Landini
| Francesco Landini | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | rundt 1325 Fiesole ved Firenze |
||
| Død | 2. september 1397 (72 år) Firenze |
||
| Yrke | orgelstemmer, instrumentbygger, komponist, organist | ||
| Nasjonalitet | florentinsk | ||
| Periode | middelalder | ||
| Instrument | orgel | ||
Francesco Landini (også Landino; født ca. 1325 i Fiesole ved Firenze; død 2. september 1397 i Firenze ) var en florentinsk komponist og organist, sanger, poet, multiinstrumentalist og instrumentmaker. Han var en av de mest populære komponistene på andre halvdel av 1300-tallet og uten sammenligning den mest berømte komponisten i Italia.
Innhold |
Liv og virke [rediger]
En koppersykdom gjorde Francesco Landini blind i barndommen. Han konsentrerte seg om musikk og behersket flere instrumenter i tillegg til orgel, for eksempel lutt, og han sang, skrev poesi og komponerte. Ifølge biografen Filippo Villani, hvis Liber de origine civitatis Florentiae regnes som den biografiske hovedkilden til Landini,[1] beskjeftiget Landini seg også med astrologi, etikk og filosofi. Dermed legemliggjorde han den typiske 1300-tallskomponisten, som så seg selv og uttrykte seg som en intellektuell personlighet – til forskjell fra komponistene i tidlig middelalder som det knapt finnes kunnskap om personligheten til. I det allerede føderal-republikansk pregede Italia kunne mektige borgere av bystater som Venezia, Siena og Firenze tilby kunstnerne samfunnsmessige fora å utfolde seg på, eksempelvis slik det kom til uttrykk i Boccaccios Dekameronen. Giovanni Gherardi da Prato forteller i Paradiso degli Alberti hvordan stedets litterati – leger, filosofer, matematikere og teologer – diskuterte med hverandre mens de lyttet til Landinis vidunderlig vakre spill på portativet.
Landini var ansatt som organist ved Santa Trinità-klosteret i Firenze, og mellom 1365 og 1397 som organist og kapellan ved San Lorenzo-kirken i Firenze.
Verk [rediger]
Det er bevart over 150 verk etter han, tolv to- og trestemmige madrigaler, en caccia, 141 ballate, hvorav 92 tostemmige, 2 såvel to- som trestemmig, og 47 trestemmige, og noen få messer. Han regnes som den største mester av trecento-madrigaler.[2] Man antar at Landini skrev teksten til mange av sine verk.
Landini-verk finnes i følgende manuskripter:
- Codex Panciatichiano (f.1-50)
- Codex Reina
- Codex Squarcialupi
Referanser [rediger]
- ^ Carl Dahlhaus og Hans Heinrich Eggebrecht (red.): Brockhaus Riemann Musiklexikon in zwei Bänden, Zweiter Band L-Z, F. A. Brockhaus, Wiesbaden, B. Schott, Mainz, 1979, Seite 12
- ^ Kurt Honolka (red.): Knaurs Weltgeschichte der Musik, Droemersche Verlagsanstalt Th. Knaur, 1979, side 171
Eksterne lenker [rediger]
- (en)Todd M. McComb: Francesco Landini (c.1325-1397): Verkfortegnelse og diskografi
- (it)Davide Daolmi: Francesco Landini: med kildetekst og bilder fra Squarcialupi-Codex
- (en)Margo Schulter: What is a Landini cadence?)
