Mikhail Fjodorovitsj Kvetsinskij

Mikhail Fjodorovitsj Kvetsinskij
Født		3. jan. 1866 Guvernementet Moskva
Død		31. mars 1923 (57 år) Lillehammer
Beskjeftigelse		Offiser
Utdannet ved		Generalstabsakademiet
Barn		Wassily von Kwetzinsky
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Utmerkelser		9 oppføringer 2. klasse av Sankta Annas orden 3. klasse av Sankta Annas orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 2. klasse av Sankt Vladimirs orden 3. klasse av Sankt Vladimirs orden 4. klasse av Sankt Georgsordenen
Mikhail Fjodorovitsj Kvetsinskij på Commons

Mikhail Fjodorovitsj Kvetsinskij (russisk: Михаи́л Фёдорович Квецинский) (født 3. januar 1866 i Guvernementet Moskva, død 31. mars 1923 på Lillehammer), i Norge kjent som Michael Kwetzinsky, var en russisk generalløytnant i generalstaben i Det russiske keiserdømmet, som ble kjent som militær organisator under Russlands militære kampanjer i Det fjerne østen, under første verdenskrig og under den russiske borgerkrig. Han var en av lederne for Den hvite armé og stabssjef for generalguvernør Jevgenij Miller i de motrevolusjonære styrkene i Nord-Russland i perioden 1919–1920. Han flyktet til Norge sammen med Miller i 1920 og livnærte seg som bryggeriarbeider og drosjesjåfør på Lillehammer frem til sin død tre år senere.

Bakgrunn

Han var sønn av kaptein i den keiserlige russiske hæren Fjodor Kvetsinskij, og tilhørte en russisk-ortodoks offisersslekt fra Guvernementet Moskva. Mikhail Kvetsinskij var gift med Anna Grossow von Palm, som var av tysk-baltisk herkomst og født i Reval i 1874.

I henhold til de russiske forordningene om rang og adelskap som gjaldt mellom 1856 og 1917 innebar den militære graden oberst, som Kvetsinskij oppnådde i 1901, at man automatisk fikk arvelig adelskap. Allerede kornetter (sekondløytnanter) fikk automatisk personlig, det vil si ikke-arvelig, adelskap.

Karriere i det russiske keiserriket

Kvetsinskij med staben i 1915

Kvetsinskij sammen med andre generaler og tsar Nikolaj II av Russland i et møte i den øverste hærledelsen i 1916

Kvetsinskij sammen med andre generaler og tsar Nikolaj II av Russland i 1916

Han ble utdannet infanterioffiser i 1885 og ble uteksaminert fra generalstabsakademiet i 1891. Han tjenestegjorde en rekke steder i det russiske imperiet. Fra 1891 var han stasjonert i Warszawa militærdistrikt helt vest i datidens Russland. I 1895 ble han sjef for 1. livgrenaderregiment i Moskva. Fra 1897 hadde Kvetsinskij en rekke sentrale stillinger i Russlands fjerne østen og i Guandong i Kina. Han ble i 1897 oberstløytnant, og deltok fra 1900 i Russlands militære kampanje i Kina. I 1901 ble han militærkommissær i Mukden og samme år ble han forfremmet til oberst. Fra 1904 deltok han i Den russisk-japanske krig og i 1905 ble han stabssjef for styrkene i Russlands fjerne østen. Han ble i 1910 utnevnt til generalmajor.

Under første verdenskrig hadde han en rekke kommandoposter. Han ble i 1915 stabssjef for 2. armé og ble samme år forfremmet til generalløytnant. Samme år ble han stabssjef for arméene ved den vestlige fronten. I 1917 ble han øverstkommanderende for 3. armé.

20. oktober 1917 ble han utnevnt til sjef for Kievs militærdistrikt og forsøkte uten hell å slå ned det bolsjevikiske opprøret i Kiev. I 1918 ble han arrestert av sine egne ukrainske tropper, ble internert i Tyskland, kom seg til England og tok seg til Arkhangelsk i Nord-Russland, der han sluttet seg til den Den hvite armé under kommando av generalguvernør Jevgenij Miller og i januar 1919 ble utnevnt til «stabssjef for den øverstkommanderende for alle russiske væpnede styrker ved den nordlige fronten», dvs. Miller.

Flukt til Norge

Vinteren 1920 foretok han sammen med general Miller og nesten tusen andre flyktninger en eventyrlig flukt med isbryteren «Kuzma Minin» fra Arkhangelsk til Tromsø. Under flukten kom det til kamp med en annen isbryter; det første sjøslag utkjempet mellom isbrytere.

Han slo seg senere ned på Lillehammer, der han jobbet som bryggeriarbeider og drosjesjåfør. Han etablerte også et bilverksted sammen med en annen russisk flyktning, Ivan Bagrinowski. I motsetning til Miller og andre flyktninger var han ikke involvert i aktivisme mot sovjetregimet i eksil. Etter en tid ble han syk, og han døde i 1923. Hans sønn Wassily von Kwetzinsky slo seg også ned i Norge.

Navnet kan transkriberes på ulike måter. Den standardiserte moderne norske transkripsjonen er Mikhail Fjodorovitsj Kvetsinskij. I den perioden han bodde i Norge ble etternavnet skrevet Kvetsinsky eller Kwetzinsky i norske kilder. Hans sønn ble norsk statsborger med navnet/skrivemåten von Kwetzinsky-Stetzenkow, og etterkommerne skriver navnet på denne måten (den moderne transkripsjonen av Stetzenkow på norsk er Stetsenkov); det var vanlig blant den russiske adelen å bruke predikatet von for å angi adelskap når navn ble gjengitt på andre språk enn russisk, selv om et slikt predikat ikke finnes i russisk. Han skrev selv fornavnet Michael i Norge, og navnet kan mer direkte transkriberes som Mikhail eller Michail.

Militære grader

• Sekondløytnant 1884
• Løytnant 1888
• Kaptein 1893
• Oberstløytnant 1897
• Oberst 1901
• Generalmajor 1910
• Generalløytnant 1915

Utmerkelser

• Sankt Stanislaus orden 3. klasse (1893)
• Sankta Annas orden 3. klasse (1895)
• Sankt Stanislaus orden 2. klasse (1900)
• Arvelig adelskap (1901)
• Sankta Annas orden 2. klasse med sverd (1901)
• Sankt Vladimirs orden 4. klasse med sverd (1901)
• Den dobbelte drageorden 2. grad, 2. klasse (1902)
• Sankt Vladimirs orden 3. klasse (1904)
• Sankt Vladimirs orden 3. klasse med sverd (1905)
• Sankt Stanislaus orden 1. klasse (1913)
• Sankt Vladimirs orden 2. med sverd (1915)
• Sankt Georgsordenen 4. klasse for utmerkelse i slaget ved Warszawa nær Kozienice (1915)

Eksterne lenker

• Biografi, Ria1914.info