Populonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dagens moderne Populonia.
Lokalisering av provinsen Livorno.
Populonias festning (detailj).
Populonias necropolis (gravlund).

Populonia er en italiensk landsby og en frazione av byen Piombino i provinsen Livorno i Toscana. Stedet er spesielt bemerkelsesverdig for å ha vært en etruskisk oldtidsby og hvor det fortsatt finnes levninger igjen, blant annet en betydningsfull necropolis, gravlund. Det er også en stor festning bygget på 1400-tallet av Appiani, herre av Piombino, hvor det ble benyttet stein fra det etruskiske stedet. Området ligger på nordenden av halvøya Monte Massoncello, nord for Piombino. Byens latinske navn var Populonium og dens etruskiske var Pupluna eller Fufluna.

Oldtidens Populonia[rediger | rediger kilde]

Populonia var en oldtidshavn i Etruria, opprinnelig forbundet til Volterra, men senere omgjort til en blomstrende uavhengig sentrum for sjøfart og gruvedrift. Havnen fortsatt å spille en rolle selv etter at den etruskiske sivilisasjonen forsvant, og stedet var fortsatt et bispested på 500-tallet e.Kr. Byen ble ødelagt av langobardere i år 570. De få overlevende, ledet av biskop Cerbo, flyktet til Elba.

I henhold til Vergilius sendte byen en kvote som hjelp til Æneas og skaffet Scipio Africanus jern i år 205 f.Kr. Byen tilbød betydelig motstand mot den romerske diktatoren Lucius Cornelius Sulla som tok byen etter beleiring, og fra denne tid begynte byens nedgang, noe Strabo har beskrevet[1] og anmerket byens tilbakegang, og fire århundre senere beskriver Rutilius Claudius Namatianus byen i ruiner.

Arkeologisk beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den tidligere etruskiske byen (bortimot den eneste som ble bygget direkte ved sjøen) ligger på en åskam utsatt for vinden og er nå kronet av en iøynefallende middelalderfestning og en moderne landsby. Det er betydelig rester fra bymuren igjen, som består av store, uregelmessig steinblokker (som ble ble dannet når man naturlig deler skiferaktig sandstein) og den sirkler rundt 2,5 km om byen. Levningene innenfor murene er romerske, et vannreservoar og en mosaikk med representasjoner av fisker. Den antikke forfatteren Strabo nevner eksistensen av et vakttårn for tunfisk. Det er en del graver utenfor byen, noen som går tilbake til villanovakulturens tid på 800-tallet f.Kr. og til midten av 200-tallet f.Kr. Disse ble utforsket i 1908. I en av gravene, en stor og sirkelformet grav, ble det funnet tre gravmonumenter av den karakteristiske liggende posituren til etruskiske døde. De var skåret i en etterligning av trevare, og det ble også funnet en fin bronsestatuett av helten Ajax den mindre som begår selvmord. Tett ved ble det funnet en hestekrage med fjorten bronseklokker.

Ruiner av et tempel, ødelagt i antikken, muligens av Dionysios I av Syrakus i 384 f.Kr., ble også funnet og med fragmenter av attiske vaser fra 400-tallet f.Kr. I byen er det også blitt avdekket mynter i sølv og kobber. Jerngruvene på Elba, og utvinning av tinn og kobber på fastlandet ble eid og smeltet av befolkningen i Populonia. Det lå varme kilder rundt 10 km fra hovedvegen, Via Aurelia, ved kysten. På dette stedet gikk en sideveg til Saena (Siena).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Strabo, v. 2, 6, s. 223

Se også[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 42°59′22″N 10°29′29″Ø