Menneskelus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Menneskelus
Hodelus
Hodelus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pediculus humanus
Norsk(e) navn: menneskelus
Hører til: Pediculidae,
sugende lus,
lus
Habitat: menneskekroppen, i klærne
Utbredelse: kosmopolittisk
Underarter:
Eggene sitter nederst på håret.

Menneskelus (Pediculus humanus) er en hudparasitt som lever på mennesker. Den får næring ved å suge blod. Den gir etterhvert kraftig kløe, som kommer av en allergisk reaksjon. Menneskelus overføres ved bytte av klær eller kroppskontakt. Den kan ikke hoppe.

Pedikulosis er den medisinske benevnelsen når et menneske har lus.

To varieteter[rediger | rediger kilde]

Arten menneskelus er omdiskutert hvorvidt det er to arter eller to varieteter (raser). Vanligvis regnes de som to varieteter.

Hodelus[rediger | rediger kilde]

Hodelus (Pediculus humanus capitis) er et 2-3 mm langt insekt med langstrakt kroppsform. De tre benparene har krumme føtter med klør som er egnet til å gripe tak i hårstrå. Huden til hodelusa er læraktig og grålig, men fargen kan variere noe. Den lever på huden hvor det er hår, hovedsakelig i hodebunnen, særlig i nakken, bak ørene og oppover mot issen, men de eksisterer ofte andre steder på hodet også. Alle som har hårhodet, kan bli rammet av hodelus, uansett alder og hårtype. Lusene er blodsugere, og hodebunnen vil etter hvert klø som et resultat av en allergisk reaksjon på bittene. Lusa er vanskelig å få øye på ettersom den er svært liten, grålig og går i ett med hud og hår. Det kan ta uker fra en blir smittet til kløen begynner.

I flesteparten av tilfellene er lusebestanden på hvert hode én til ti lus, elleve til hundre lus er vanlig, mens mer enn hundre er sjelden. Kun i tilfeller med ekstra stor lusebestand kan lusa eksistere i hår på andre steder på kroppen.

Normalt forsvinner ikke hodelus av seg selv, dersom de først har bosatt seg i ens hår. De må enten bli tatt liv av med lusemidler eller bli fjernet gjennom hyppig kjemming.

Kroppslus[rediger | rediger kilde]

Kroppslus (Pediculus humanus corporis) lever på huden, og er litt større enn hodelus. Den holder seg til kroppens nedre deler og finnes ikke på hodet. Den er svært sjeldent i Norge idag, rett og slett fordi vi skifter klær for ofte og er for renslige. Er det snakk om lus er det trolig enten hodelus eller flatlus.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Menneskelus er relativt flattrykte og ganske små, og er vanskelig å få øye på, ettersom den er svært liten og går i ett med hud og hår. De er mellom 1,5 - 3,5 mm. lange. De er lys brune av farge, og har en forholdsvis tynn hud og er derfor lett gjennomskinnelige. De kan ha et mørkere parti på kroppen som kommer av blod de har sugd. En livssyklus tar flere uker.

Hodelus klekkes etter 8 døgn. Deretter er de nymfer i 9-12 dager før de blir voksne. Etter et par dager begynner den voksne hunnlusa å legge egg, og hun kan legge ca 90 egg før hun dør etter ca 25 dager.

Beina er generelt korte og tykke og har en klo ytterst på foten. Hodet er tydelig smalere enn kroppen. Bakkroppen er oval, spiss bakover.

Eggene limes fast på (i håret til) verten. Limet er vannfast. Hodelus legger eggene nede ved hårroten. Eggene er grå eller hvite, ovale og sitter fast på hårstråene nær hodebunnen, og de klekkes en uke etter at de er lagt.

Lus har ufullstendig forvandling, det vil si at utviklingen fra egg til voksen skjer gradvis. De mangler et puppestadium (metamorfose).

Smitte[rediger | rediger kilde]

Hodelus har ingenting med dårlig hygiene å gjøre og kan ikke bli vasket bort. Hodelus smitter gjennom hodeplagg, koseputer, sengetøy, barns lek eller ved direkte kontakt mellom mennesker, og opptrer ofte i små epidemier blant skolebarn og i barnehager. De fleste som får lus i Norge idag, er mellom fire og fjorten år.

Kroppslus smitter gjennom klær, sengetøy, ved direkte kontakt mellom mennesker, som barns lek eller ved tett kroppskontakt som sex.

Andre lus fra fugler, pattedyr (hund og katt) smitter ikke over (går ikke) på mennesker. Mens lopper fra fugler (fuglereder) kan være svært irriterende. Lopper biter og det blir røde merker på huden, slike merker blir det ikke fra lus.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Mennesker[rediger | rediger kilde]

  • Hodelus kan ganske lett fjernes. En skikkelig hårvask med en spesiell luse-sjampo, som kan kjøpes reseptfritt på apoteket, er som regel tilstrekkelig. Vanlig sjampo eller vann fjerner ikke hodelus. Resten av husstanden bør undersøkes nøye og behandles hvis lus påvises. En undersøkelse går ut på å se etter lus eller egg. Bruk forstørrelsesglass eller en lusekam. Hår kan kammes med en finkam (lusekam), som tar med seg lus. Kam håret grundig hver dag den første uken. Deretter sjeldnere. Håret må være vått under kamming, da sitter lusen fast på kammen (fuktigheten), for dersom håret er tørt, kan lusene hoppe tilbake fra kammen til håret. Vask kammen godt etter bruk. Behandlingen bør gjentas etter en eller to uker, da eventuelle egg som kan ha overlevd første behandling, nå er klekt.
  • Kroppslus Den trives ikke dersom normalt renhold gjennomføres. Har en først fått kroppslus, kan den fjernes med krem eller sjampo som kan kjøpes reseptfritt på apoteket. Resten av husstanden bør undersøkes og kanskje behandles. Behandlingen med lusesjampo bør gjentas noen ganger, med en ukes mellomrom, da eventuelle egg som kan ha overlevd første behandling, nå er klekt.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Klær og sengetøy vaskes på vanlig måte. Lus i klesskap, på møbler, gulv eller på vegger i et rom, representerer ikke noen stor fare, da den ikke klarer seg uten blod i mer enn omtrent ett døgn, maksimalt 2–3 døgn.

  • Behandling av et værelse, eller en seng, kan være å la det stå ubrukt i omtrent en uke. Da er all lus død.
  • Et alternativ kan være kuldegrader, ute eller i fryser. Lus tåler endel kulde så klær bør ligge omtrent ett døgn i fryseren ved 18 kuldegrader. Behandling utendørs ved høyere temperatur må gå over et lengre tidsrom.
  • Et annet alternativ er varme, som er en god måte å ta knekken på hodelus. Temperaturen i et rom bør være på over 25°C i minst to døgn, eller i komfyren med over 60ºC i minst 5 minutter.
  • Støvsuging av sengetøy, puter og lignende, som ellers er vanskelig å vaske kan også være et alternativ.

Sykdomsspredere[rediger | rediger kilde]

  • Hodelus synes ikke å være bærer av noen sykdommer.
  • Kroppslus kan spre Tyfus. Særlig kan dette bli et problem i katastrofesituasjoner, som krig, jordskjelv og lignende. Når mennesker ofte må bo sammen under uhygieniske forhold. Det sies at det døde flere mennesker av tyfus under andre verdenskrig, enn det døde på slagmarkene.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Arten menneskelus er omdiskutert hvorvidt det er to arter eller to raser. Vanligvis regnes de som to raser.

Systematikken følger Ottesen, 1993, (se kilde).

  • Insekter (Ectognatha)
    • Vingede insekter (Pterygota)
      • Lus (Psocodea)
        • Pels- og fjærlus (Phthiraptera)
          • Sugende lus (Anoplura)
            • familie Pediculidae Det er bare to arter i denne familien.
              • Apelus (Pediculus schaeffi) lever bare på aper.
              • Menneskelus (Pediculus humanus)
                • Hodelus (Pediculus humanus capitis De Geer, 1778)
                • Kroppslus (Pediculus humanus humanus Linnaeus, 1758) [synonym:Pediculus humanus corporis]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]