Lysergsyredietylamid
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| LSD | |
 |
|
| (6aR,9R)-N,N-Dietyl-7-metyl-4,6,6a,7,8,9- hexahydroindolo-[4,3-fg]quinolin-9-karboxamid |
|
| ATC-nummer | har ikke |
| Klasse | ikke klassifisert |
| Egenskaper | |
|---|---|
| Kjemisk formel | C20H25N3O |
| Klassifisering | ikke klassifisert |
| Virkningsmekanisme | |
| Metabolisme | lever |
| Halveringstid | 3 timer |
| Utskillelse | urin |
LSD (forkortelse for lysergsyredietylamid eller lysergsyrederivat ), også kalt syre, er et kraftig, syntetisk framstilt psykedelisk stoff. Betegnelsen viser vanligvis til LSD-25; nr 25 i en rekke derivater av lysergsyre som ble utviklet i 1938 av Albert Hofmann på laboratoriene til legemiddelfirmaet Sandoz i Basel.
De psykoaktive egenskapene ved LSD ble oppdaget av Hoffmann i 1943, da han fikk en liten mengde på huden. Det viste seg at mikroskopiske mengder av LSD medfører sterke bevissthetsendringer hos mennesker og dyr. Den vanlige dosen ved psykiatrisk bruk har vært 250 mikrogram (en fjerdedel av et tusendels gram), en mengde som bare er synlig med mikroskop. LSD er smakløst og luktfritt.
Innhold |
[rediger] Historie
De psykologiske effektene av LSD vakte stor interesse i ulike miljøer. LSD ble i 1950 og 1960-årene utprøvd i ulike former for psykiatrisk behandling, i Norge blant annet ved Modum Bads Nervesanatorium og Statens Klinikk for Narkomane.
Den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA var på sin side interessert i å bruke LSD som sannhetsserum, og gjennomførte en lang rekke forsøk med frivillige forsøkspersoner uten å oppnå det ønskede resultatet. Det ble også forsøkt å bruke LSD som stridsgass, heller ikke dette ga resultater generalene var fornøyd med.
Sin største utbredelse har LSD likevel fått som bevissthetsutvidende middel utenfor laboratoriene. Intellektuelle og mystikere som Gordon Wasson og Aldous Huxley sammenliknet LSD-opplevelsen med transetilstander utviklet i sjamanistiske og mystiske religiøse tradisjoner gjennom bruk av naturlige bevissthetsendrende stoffer som psilocybin, peyote og yage med flere. Wasson oppfant ordet psykedelika for å betegne denne gruppen av stoffer.
På Harvarduniversitetet utviklet professor Timothy Leary og hans medarbeidere et prosjekt for bruk av LSD og liknende stoffer til å helbrede ulike psykologiske forstyrrelser. Da det ble avdekket at både de ansatte og studentene involvert i prosjektet også i stor grad hadde brukt psykedelika privat, stanset universitetet LSD-prosjektet i 1964.
Leary og to av hans medarbeidere som ble oppsagt fortsatte å eksperimentere med psykedelika i ulike former. De forlot de akademiske rammene og tok i økende grad religiøse begreper og tilnærminger i bruk; blant annet ble det utgitt flere veiledninger i bruk av psykedeliske stoffer basert på buddhistiske og hinduiske modeller.
En helt annen tilnærming til bruken av LSD som bevissthetsendrende middel valgte forfatteren Ken Kesey, som først og fremst så på LSD som et middel til å slippe løs sitt indre skapende jeg. Han arrangerte i perioden 1964-67 en rekke såkalte syreprøver (acid tests) på ulike steder i California. Dette var fester der hundrevis av mennesker i LSD- og annen rus utfoldet seg fritt. Syreprøvene hadde stor innflytelse på framveksten av hippiekulturen i San Francisco og den spredning til resten av verden.
I første halvdel av 1960-årene hadde LSD blitt populært blant kunstnere og bohemer i mange amerikanske byer. Det ble utviklet nye kunstneriske former under innflytelse av LSD som har hatt stor utvikling på kulturlivet over hel verden. Spesielt innen populærmusikken har mange utøvere endret sine uttrykk betydelig etter å ha tatt LSD. Blant artister som har hatt nytte av psykedelika i sine musikk finner vi The Beatles, The Doors, The Grateful Dead, Neil Young, Bob Dylan og de fleste andre kjente utøvere fra 1960 og 1970-årene. Også innen malerkunst, litteratur, teater og andre kunster har innflytelsen fra de psykedeliske stoffene vært betydelig.
I de gryende datamiljøene rundt San Francisco ble det også eksperimentert flittig med LSD, og mange viktige utviklinger av datateknologi tilskrives innsikt oppnådd under LSD-innflytelse.
Den omfattende bruken av LSD i ukontrollerte situasjoner fikk etterhvert en lang rekke uheldige konsekvenser som fikk stor oppmerksomhet i media. Høsten 1966 ble derfor LSD forbudt, først i USA siden også i andre land, og tatt inn på FNs narkotikaliste sammen med andre psykedeliske stoffer. Forbudet medførte også at nesten all vitenskapelig forskning opphørte.
I 2007 og 2008 har det igjen blitt åpnet vitenskapelige forskningsprogrammer som omfatter LSD ved universiteter i flere land, blant annet Sveits, Israel og USA.
[rediger] Effekter
Effekten av LSD kan variere kraftig avhengig av faktorer som tidligere erfaring, innstilling, og miljø så vel som dosestyrken. Vanligvis gir LSD en følelse av forsterking og endring av følelser, sanser, minner og bevissthet for mellom 8 og 14 timer. I tillegg kan LSD frambringe synsbedrag som bevegende geometriske mønstre, spor etter gjenstander i bevegelse, og skarpe farger. LSD forårsaker ikke hallusinasjoner i ordets rette forstand, men snarere illusjoner og livaktige dagdrømlignende fantasier hvor ordinære gjenstander og erfaringer inntar en helt ny framtoning eller mening. Større doser kan føre til synestesi. En vanlig dose var i 1960-årene på mellom 100 og 200 mikrogram, i dag ligger vanlig brukerdose på 50-100 mikrogram. Stoffet står på narkotikalisten.
LSD blir syntetisk fremstilt av lysergsyre fra meldrøye, en sopp som vokser på korn. LSD er følsomt for oksygen, ultrafiolett stråling og klor, særlig i blanding (men stoffet kan beholde virkningen i flere år om det holdes unna lys og fukt på lave temperaturer). I ren form er LSD fargeløst og luktfritt med en svakt bitter smak. LSD inntas som regel oralt, vanligvis opptatt i en papirlapp, sukkerbit eller gelatin.
[rediger] Skadelige effekter?
De skadelige effektene av LSD er utilstrekkelig undersøkt. Et problem er at LSD ofte brukes av folk som også bruker andre rusmidler, og at det derfor er vanskelig å si hvilke effekter som skyldes LSD og hvilke som skyldes andre stoffer.
Det mest opplagte faremomentet er at akutt rus med LSD gir nedsatt dømmekraft og redusert forståelse for farer i omgivelsene, dermed oppstår adferd som kan føre til ulykker og betydelig skade på seg selv eller andre.
Det er ikke kjent at LSD gir skadelige effekter på organer i kroppen, og fysisk avhengighet med abstinenser forekommer ikke.
En har trodd at bruk av LSD kan gi varige psykiatriske skadevirkninger, men det er trolig få, hvis i det hele tatt noen, langvarige nevropsykologiske problemer som kan tilskrives bruk av hallusinogener, inkludert LSD[1]. Det er vist at LSD kan ha skadelige genetiske effekter in vitro[trenger referanse], men det er ikke påvist skade på kromosomer ved bruk av LSD i mennesker eller aper. LSD kan gi sammentrekninger i livmoren, og bruk av LSD under graviditet kan ha skadelige følger for fosteret. I en sammenligning med 20 andre rusmidler, ble LSD klassifisert som det 14. farligste. Til sammenligning var heroin nr. 1, alkohol nr. 5 og tobakk nr. 9[2].
[rediger] Litteratur
- Albert Hoffmann(1980) LSD - My Problem Child. New York, McGraw-Hill ISBN 0-07-029325-2 [1]
- Jay Stevens (1987) Storming Heaven. LSD and the American Dream. New York, Grove Press. ISBN 0-8021-3587-0
- Aldous Huxley (1974 [1954]) Erkjennelsens porter. Oslo. Cappelens Upopulære skrifter. [2]
- Dennis McNally (2002) A Long Strange Trip. London, Corgi Books ISBN 0-552-77094-9
- William Braden (1967) The Private Sea - LSD and the Search for God. Chicago, Braden Books [3]
- Timothy Leary, Ralph Metzner and Richard Alpert (1964) The Psychedelic Experience: A Manual Based on the Tibetan Book of the Dead. (mange utgaver)
- Tom Wolfe (1970) The Electric Kool-Aid Acid Test. (Roman, finnes også på norsk Syreprøven , Gyldendal)).
- Alex Frank Larsen (1985) De sprængte sind : hemmelige forsøg med LSD København, Informations forlag ISBN 87-7514-034-9
- Sidney Cohen (1966) LSD - redning eller forbannelse? oversatt og med forord av Cato Hambro. Oslo. Gyldendal
- R. E. L. Masters and Jean Houston (1966) The varieties of psychedelic experience London : Anthony Blond
- Stanislav Grof (1975) Realms of the human unconscious : observations from LSD research An Esalen bookNew York : Viking Press ISBN 0-670-59051-7
- Silje Davidsen og Trine Rogg Korsvik (2007) Hippielegen. Jan Greves psykedeliske kamp mot autoritetene. s 74 ff i Førland og Korsvik (red) 1968 - opprør og motkultur på norsk Oslo, Pax Forlag ISBN 82-530-2928-4
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ Halpern JH, Pope HG Jr. (1999): «Do hallucinogens cause residual neuropsychological toxicity?» – Drug Alcohol Depend, bind 53, nr. 3, s. 247-56.
- ^ Nutt D, King LA, Saulsbury W, Blakemore C. (2007): «Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse.» – Lancet, bind 369, nr. 9566, s. 1047-53.
[rediger] Eksterne lenker
