Mayakalender
Mayakalenderen er et system av bestemte kalendere og almanakker som ble benyttet av mayasivilisasjonen i de mesoamerikanske precolumbianske kulturer, og av mayasamfunn i Mexico, Guatemala, Belize, El Salvador og vestlige Honduras. Kalenderen identifiserer en dato ved å telle antall dager fra 11. august 3114 f.Kr. i den gregoriansk kalender eller 6. september 3113 f.Kr. i den julianske kalender. Kalenderen er basert på gamle skrifter. De fleste opplysninger om kalenderen er funnet i skrifter som er forfattet av Chilam Balam. Chilam er en prest som gir profetiene. Det finnes ni bøker.
Innhold |
[rediger] Haab
Haab er en solenergikalender som består av 18 måneder. Med 20 dager i hver måned og en periode på 5 dager ved utgangen av året, kjent som Wayeb (eller Uayeb), er den en 365-dagers kalender. Haab ble først brukt rundt 550 f.Kr. med utgangspunkt i vintersolverv. Haab-månedenes navn er kjent i dag fra tilsvarende navn i kolonitiden fra Yukatek Maya, som transkripsjon fra kilder på 1500-tallet hos Diego de Landa Calderón. Mye av mayakalenderen er beskrevet i gamle, bevarte manuskripter, kalt kodekser som er skrifter etter mayaene, bevart på forskjellige museer i verden. Historikere sier det er de tidligste kjente bøker skrevet i Amerika.[trenger referanse]
Haab-måneder. Pop, Wo, Sip, Sotz’, Tzek, Xul, Yaxk’in, Mol, Ch’en, Yax, Sak, Keh, Mak, K’ank’in, Muwan, Pax, K’ayab og Kumk’u. Uayeb, som var fem uheldige dager. Wayeb-navnet ble brukt før år 1600, om de fem dagene, som er navnløse.
[rediger] Tzolk'in
Tzolk'in er en 260-dagers kalender. Ordet betyr å telle dager, Tzolk'in kalenderen kombinerer en syklus på tyve «hete» dager med en ny syklus på tretten tall; 260 unike dager. Det vil si 20 × 13 = 260. Den ble brukt til å bestemme tidspunktet for religiøse og seremonielle begivenheter og for spådom. Hver påfølgende dag er nummerert fra 1 til 13 og deretter starter på nytt på 1. Separat fra dette er hver dag gitt et navn i rekkefølge med tilhørende Maya-hieroglyfer. Denne 260 dagers kalenderen var kjent som Tzolk'in blant Maya-folket, og tonalpohualli blant Aztek-folket. Den nøyaktige opprinnelsen til Tzolk'in er ikke kjent.
Tzolk'in-dager. 1. Imix, 2. Ik`, 3. Ak’bal, 4. K’an, 5. Chikchan, 6. Kimi, 7. Manik’, 8. Lamat, 9. Muluk, 10. Ok, 11.Chuwen, 12. Eb, 13. Ben, 14. Ix, 15. Men, 16. Kib, 17. Kaban, 18. Etz’nab, 19. Kawak, 20. Ajaw.
Yucatecmaya Tzolk'in etter år 1600. Imix, Ik, Akbal, Kan, Chicchan, Cimi, Manik, Lamat, Muluc, OC, Chuen, Eb, Ben, Ix, Menn, Cib, Caban, Etznab, Cauac, Ahau.
Tzolk`in-hieroglyfer i dager og i rekkefølge. Mayaskrift
[rediger] Kalenderenes runde
Hverken Tzolk'in eller Haab-kalendersystemet nummererte årene. Ettersom de to kalendere var basert på 260 dager og 365 dager. Hele syklusen ville gjenta seg akkurat hvert 52. Haab-år. (Muligens mayaenes fastslåtte levetid). Slutten av kalenderenes runde var en periode med uro og dårlig hell blant mayaene. De ventet med stor forventning på syklusens slutt, og om guder ville gi dem en ny syklus av 52 gode eller onde år.
[rediger] Langtidskalenderen
Langtidskalenderens syklus avsluttes 21. desember 2012. Klokken 11:11 UTC etter utregning. Susan Milbrath, kurator for latinamerikansk kunst og arkeologi ved Museum of Natural History i Florida uttalte at: «Vi, det arkeologiske fellesskapet, har ingen kunnskap om at verden vil gå under i 2012». Sandra Noble, administrerende direktør ved Museum of Natural History, uttaler at: «Å gjengi 21. desember 2012 som en dommedag eller at det skal skje en kosmisk forandring, er fullstendig fabrikasjon».
I Palenque er følgende langtidsdato funnet: 9.8.9.13.0 8. Ahau 13 Pop. 24. mars 603 i den gregorianske kalenderen, med en avstandsdato for 10.11.10.5.8. Den resulterende dato er gitt som 1.0.0.0.0.8 5 Lamat 1 Mol, eller 21. oktober 4772. Nesten 3000 år inn i fremtiden.
| Dager | Langtidsperiode | Langtidsperiode | Ca. solenergiår |
|---|---|---|---|
| 1 | Er 1 K'in | 1/365 | |
| 20 | Er; 20 K'in | Er; 1 Winal | 1/18 |
| 360 | Er; 18 Winal | Er; 1 Tun | 1 |
| 7200 | Er; 20 Tun | Er; 1 K'atun | 20 |
| 144000 | Er; 20 K'atun | Er;1 B'ak'tun | 394 |
| Piktun | |||
| Kalabtun | |||
| K'inchiltun | |||
| Alautun |
[rediger] Langtidsdatoer
De 8 tidligste langtidsdatoene som er funnet på stela i Chiapa de Corzo og Chiapas i Mexico, som viser en dato for 36 f.Kr. Denne tabellen viser de 8 eldste langtidsdatoene arkeologer har funnet.
| Arkeologiside | Navn | Gregoriansk kalender basert på 11 August | Langtidssiffre | Sted |
|---|---|---|---|---|
| Chiapa de Corzo | Stele 2 | 10 desember 36 f.Kr | 7.16.3.2.13 | Chiapas, Mexico |
| Tres Zapotes | Stele C | 3. september 32 f.Kr | 7.16.6.16.18 | Veracruz, Mexico |
| El Baúl | Stele 1 | 6. mars år 37 | 7.19.15.7.12 | Guatemala |
| Abaj Takalik | Stele 5 | 20. mai år 103 | 8.3.2.10.15 | |
| 6. juni 126 | 8.4.5.17.11 | |||
| Estela 1 de La Mojarra | Stele 1 | Juli 14 år 156 | 8.5.16.9.7 | Veracruz, Mexico |
| 22. mai år 143 | 8.5.3.3.5 | |||
| I nærheten av La Mojarra | Tuxtla statuett | 15. mars år 162 | 8.6.2.4.17 |
Den lengste langtidsdato som er funnet på en Coba-stele er: 13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.0.0.0.0
[rediger] Mayatall
[rediger] Mayanisme
Mayanisme er et begrep laget for å dekke over et ikke beviselig, og varierte samlinger av New Age-tro, påvirket delvis av førkolumbisk Mayamytologi. Og noen folk tror på det moderne mayafolkeslag. Tilhengere av denne troen av systemet, må ikke forveksles med Mayanister, som er vitenskapsmenn som forsker historisk i mayasivilisasjonen. Roten til mayanisme kan spores tilbake til ca. 1516. I boken «De Optimo Republicae Statu deque Nova Insula Utopia» Av Sir. Thomas More. Som var engelsk advokat, forfatter og statsmann. Med en presentasjon om «den nye verden». Maya kulturen spores også tilbake til det tapte kontinentet Atlantis. Det er skrevet mange bøker om mayakalenderen i verden. José Arguelles (f. 24. januar 1939, Rochester, Minnesota) er grunnleggeren av «Planet Art Network and the Foundation for the Law of Time». Han har skrevet flere bøker, men boken «The Mayan Factor» er mest kjent. Dreamspell er en kalender basert på mayakalenderene. Haab og Tzolk'in, konstruert av New Age-spiritualist og forfatteren Jose Arguelles, i 1987. Carl Johan Calleman. Stockholm. Har skrevet flere bøker. Hans siste bok, «Solving the Greatest Mystery of Our Time. The Mayan Calendar». Er en sosial teori om utviklingen av samfunn og kulturer. Bøker basert på forfatterens egne tolkninger av kalender sykluser. Carlos Castaneda. Mayanisme knyttet til sjamanisme. Hans 12 bøker har solgt mer enn 8 millioner eksemplarer på 17 språk.
[rediger] Kjente mayanister
Dette kjente begrepet blir brukt innen mayaforskningen om personer som har utført et betydelig arbeide innen arkeologi og epigrafi (tolkning av hieroglyfer, som også avdekker falske). For bevaringen av kulturgjenstander som oppbevares ved museum.
- Karl Andreas Taube
- David Stuart
- Simon Martin
- Stephen Houston
- Nikolai Grube
- Michael Coe
- Edward Herbert Thompson
- John Eric Sidney Thompson
[rediger] Meso-Amerikas kronologi. Steder som brukte kalenderen.
| Periode | Tidsrom | Viktige kulturer og byer |
|---|---|---|
| Paleo indianere | 10,000-3500 f.Kr | Honduras, Guatemala, Belize, Iztapan |
| Forhistorie | 3500-1800 f.Kr | Kulturoppgjør, Tehuacán |
| Preklassisk (formativ) | F.Kr 2000-250 | Ukjent kultur i La Blanca og Ujuxte, Monte Alto |
| Tidlig Preklassisk | F.Kr 2000-1000 | Olmekere området: San Lorenzo Tenochtitlan; Sentral Mexico: Chalcatzingo, Oaxaca:San José Mogote. Maya områder: Nakbe, Cerros, |
| Midt Preklassisk | F.Kr 1000-400 | Olmek området: La Venta, Tres Zapotes; Maya områder: El Mirador, Izapa, Lamanai, Xunantunich, Naj Tunich, Takalik Abaj, Kaminaljuyú, Uaxactun, Oaxaca: Monte Alban, Dainzú. Honduras: Copán |
| Sent Preklassisk | F.Kr 400-200 | Maya område: Uaxactun, Tikal, Edzná, Cival, San Bartolo, Alteret de Sacrificios, Piedras Negras, Ceibal, Rio Azul, Sentral Mexico, Teotihuacan; Gulfkysten: Epi Olmek kulturen. |
| Klassisk | 200-900 | Klassisk Mayaer, Teotihuacan, zapotek |
| Tidlig Klassisk | 200-600 | Maya område: Calakmul, Caracol, Chunchucmil, Copan, Naranjo, Palenque, Quiriguá, Tikal, Uaxactun, Yaxha; Teotihuacan epoke; zapotek epoke; Bajío |
| Sent Klassisk | 600-900 | Maya område: Uxmal, Toniná, Cobá, Waka, Pusilhá, Xultún, Dos Pilas, Cancuen, Aguateca; Sentral Mexico: Xochicalco, Cacaxtla; Gulfkysten: El Tajín og Klassisk Veracruz kultur |
| Terminal Klassisk | 800-900/1000 | Maya område: Uxmal, Labna, Sayil, Kabah, Chichen Itza. El Salvador: Tazumal |
| Postklassisk | 900-1519 | Aztek, Tarascans, Mixtek, Totonac, Pipil, Itzá, Ko'woj, K'iche', Kaqchikel, Poqomam, Mam |
| Tidlig Postklassisk | 900-1200 | Cholula, Tula, Mitla, El Tajín, Tulum, Topoxte, Kaminaljuyú, Joya de Cerén |
| Sent Postklassisk | 1200-1519 | Tenochtitlan, Cempoala, Tzintzuntzan, Mayapan, Ti'ho, Gumarcaj, Iximche, Mixco Viejo , |
| Spanske erobringen | Inntil 1697 | Sentral Peten: Tayasal, Zacpeten |
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- The Maya calendar World studies center
- Famsi. Foundation for the advancement of mesoamerican studies. inc
- Aftenposten: Mayakalender skaper dommedagsfrykt, 25. oktober 2009
