Tzintzuntzan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Yácata i Tzintzuntzan
Utsikt over Tzintzuntzan fra Las Yácatas

Tzintzuntzan (purépecha: Ts’intsuntsani, «Kolibristedet») er en liten by og arkeologisk utgravning på Tarasca-sletta i den meksikanske delstaten Michoacán. Byen ble grunnlagt av purépecha-kongen Tariácuri rundt år 1325 like ved Pátzcuaro-sjøen. Da byen var på sitt mektigste hadde den kanskje 40 000 innbyggere, og var hovedstad i purépecha-riket (også kalt tarasco-riket) fra midten av 1400-tallet fram til spanjolenes ankomst.

Den arkeologiske sonen omfatter et seremonisenter som står oppå en plattform på ca. 400 m² med en rampe i midten. På plattformen er det bygd såkalte yácatas i rektangulære og runde former, og på disse sto det tidligere templer viet til gudene i purépecha-gudeverdenen. Den viktigste guden var Curicaueri.

Dagens kommune[rediger | rediger kilde]

Den moderne byen Tzintzuntzan er kjent for sitt kurvmakeri og sin vevproduksjon. Klosteret Santa Ana fra 1500-tallet er en av de tidligste klostrene i Mexico, og her huses flere mirakelgjørende relikvier og helgenbilder. I klosterhagen står oliventrær som skal ha blitt bragt over fra Spania, og som var de første oliventrærne som ble plantet i Amerika.

Tzintzuntzan kommune dekker et areal på 165 km². I tillegg til byen Tzintzuntzan er det mindre samfunn i Ihuatzio, Cucuchuchu og Los Corrales. I 1995 bodde det rundt 12 500 mennesker i byen, hvorav ca. 2550 snakket et urspråk, først og fremst purépecha og ixcatekisk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Tzintzuntzan, Michoacán – bilder, video eller lyd