Max Delbrück

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Max Delbrück
Max Delbrück
Delbrück tidlig på 1940-tallet
Født 4. september 1906
Berlin, Det tyske keiserrike
Død 9. mars 1981 (74 år)
Pasadena, California, USA
Fagfelt Biofysikk
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1969)

Bilde fra tidlig 40-tall
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1969

Max Ludwig Henning Delbrück (født 4. september 1906, død 9. mars 1981) var en tysk-amerikansk biofysiker og nobelprisvinner.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Delbrück blei født i Berlin, i det som den gang het det tyske rike. Faren Hans Delbrück var professor i historie ved universitetet i Berlin og hans mor var barnebarn av Justus von Liebig.

Delbrück studerte astrofysikk, før han dreide i retning teoretisk fysikk, ved universitetet Göttingen. Etter å ha mottatt sin doktorgrad i 1930 reiste han til England, Danmark og Sveits. Han møtte Wolfgang Pauli og Niels Bohr, figurer som fikk han til å interessere seg for biologi.

Delbrück dro tilbake til Berlin i 1932 som assistenten til Lise Meitner, som samarbeida med Otto Hahn. De bearbeida resultatene av forsøk på å bestråle uran med nøytroner. I løpet av denne perioden skreiv han noen avhandlinger. En av disse avhandlingene viste seg å bli et viktig bidrag i forsøk med spredning av gammastråler. Hans konklusjon viste seg å være rent teoretisk, ettersom det var umulig å gjennomføre på det tidspunktet. 20 år senere stadfesta Hans Bethe fenomenet og kalte det opp etter Delbrück.

I 1937 flytta han til USA for å gi næring til sin interesse for biologi. Han blei forsker i biologiavdelingen ved Caltech, der han begynte å forske på genetikken til fruktflua Drosophila melanogaster. I sitt opphold her blei han kjent med bakterier og deres viruser. I 1939 var han medredaktør i ei avis kalt The Growth of Bacteriophage.

I 1941 gifta han seg med Mary Bruce. Han fikk fire barn med henne. Delbrücks bror Justus Delbrück, en advokat, hans søster Emmi Bonhoeffer og hans svogre Klaus Bonhoeffer og Dietrich Bonhoeffer var ansett som helter i den tyske motstandsbevegelsen. Klaus og Dietrich Bonhoeffer blei avretta i Nazi-Tysklands siste dager.

Delbrück bodde i USA hele andre verdenskrig. Han underviste i fysikk ved Vanderbilt universitet i Nashville samtidig som han dreiv på med genetikk. I 1942 fant han og Salvador Luria fra universitetet i Indiana ut at bakteriers motstand mot virusinfeksjoner skyldes tilfeldig mutasjon, ikke tilpasning. Denne forskinga, kjent som Luria-Delbrück-eksperimentet, var også oppsiktsvekkende for bruken av matematikk for å forutse så mange resultater som mulig fra de forskjellige modellene. For dette arbeidet mottok de Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1969. Prisen delte han med Alfred Hershey. Samme år mottok han sammen med Salvador Luria Louisa Gross Horwitz-prisen fra Universitetet i Columbia.

I 1947 returnerte Delbrück til Caltech som professor i biologi. Her blei han til 1977.

Fra 50-tallet av brukte Delbrück biofysiske metoder i stedet for genetikk når problem innen fysiologi skulle løses. Han oppretta institutt for molekylærgenetikk ved universitetet i Köln.

Delbrück, en av pionerene innen moderne molekylærgenetikk, døde mandags kveld, 9. mars 1981 på Huntington Memorial Hospital i Pasadena, California. Han blei 74 år gammel. På denne tida var han Board of Trustees, professor i biologi emeritus ved California institutt for teknologi. Delbrück var en av de mest innflytelsesrike personene i bevegelsen av fysikkforskere som dreide mot biologi i løpet av 1900-tallet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]