Jacques Monod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacques Monod
Jacques Monod
Født 9. februar 1910
Paris, Frankrike
Død 31. mai 1976 (66 år)
Paris, Frankrike
Nasjonalitet Fransk
Fagfelt Biologi
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1965)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1965

Jacques Lucien Monod (født 9. februar 1910 i Paris, død 31. mai 1976 samme sted) var en fransk biolog som fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med François Jacob og André Lwoff i 1965. Franskmannen som ble født i Paris var også mottaker av flere utmerkelser og priser, blant annet Æreslegionen. Sammen med François Jacob er Monod kjent for sitt arbeid med lac operon. Studier av kontrollmekanismen til uttrykk av gener i lac operon var det første eksempelet på et transkripsjonelt reguleringssystem. Han foreslo også eksistensen av mRNA-molekyler som forbinder informasjonen kodet i DNA og proteiner.

Monod ga også viktige bidrag til fagfeltet enzymologi med sin foreslåtte teori fra 1965 om allosteri, som han utarbeidet i samarbeid med Jeffries Wyman og Jean-Pierre Changeux.[1] Hans doktorgradsarbeid undersøkte veksten av bakterier i blandinger av sukker og dokumenterte den sekvensielle utnyttelsen av to eller flere sukkere. Han innførte begrepet «diauxie» for å betegne de hyppige observasjonene av to forskjellige vekstfaser til bakterier dyrket i to sukkere.

Det eksperimentelle systemet brukt av Jacob og Monod var en vanlig bakterie, E. coli, men det grunnleggende reguleringskonseptet (beskrevet i artikkelen om lac operon) som ble oppdaget av Jacob og Monod er fundamental for cellulær regulering i alle organismer. Nøkkeltanken er at E. coli ikke tar seg bryet med å lage slike enzymer og på den måten bortkaste energi dersom det ikke er noe behov for å omdanne (metabolisere) laktose. Dette er tilfellet når f.eks. andre sukkerarter som glukose er tilgjengelig. Denne typen regulering blir kalt negativ (hemmende) genregulering ettersom operon blir inaktivert av et proteinkompleks som er fjernet i nærvær av laktose (regulatorisk induksjon).

Monod var også en tilhenger av den oppfatning om at alt liv på jorden oppstod ved uventede kjemiske kollisjoner og at alt det levende neppe ville bli kopiert selv i det store universet. I 1971 skrev han: «Man vet i hvert fall at han er alene i den ufølsomme uendeligheten av universet, som han har dukket opp fra ved kun en tilfeldighet.» Han brukte denne dystre vurderingen som et springbrett for å argumentere for ateisme og tåpeligheten og meningsløsheten av eksistens. Monod trodde at vi bare er det «kjemiske ekstra» i et majestetisk, men upersonlig kosmisk drama – en irrelevant og utilsiktet oppvisning.

Monod var ikke kun en biolog, men også en god musiker og aktet forfatter i vitenskapsteori. Han var en politisk aktivist og stabssjef for operasjonene til Forces françaises de l'intérieur under andre verdenskrig. Under forberedelsene til den allierte landgangen ordnet han med fallskjermdropp (med våpen og ammunisjon), bombing av jernbane og oppfanging og videresending av post.

Jacques Monod døde i 1976 og ble gravlagt i Cimetière du Grand Jas i CannesDen franske rivieraen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • The Statue Within: an autobiography av Francois Jacob, Basic Books, 1988. ISBN 0-465-08223-8 Oversatt fra fransk. 1995 paperback: ISBN 0-87969-476-9
  • Chance and Necessity: An Essay on the Natural Philosophy of Modern Biology av Jacques Monod, New York, Alfred A. Knopf, 1971, ISBN 0-394-46615-2
  • Of Microbes and Life, Jacques Monod, Ernest Bornek, June 1971, Columbia University Press, ISBN 0-231-03431-8
  • The Eighth Day of Creation: makers of the revolution in biology av Horace Freeland Judson, Simon and Schuster, 1979. ISBN 0-671-22540-5. Utvidet utgave, Cold Spring Harbour Laboratory Press, 1996. ISBN 0-87969-478-5. En god historie om molekylær biologi gjennom livet og arbeidet til en rekke sentrale personer, inkludert Monod.
  • Origins of Molecular Biology: a Tribute to Jacques Monod redigert av Agnes Ullmann, Washington, ASM Press, 2003, ISBN 1-55581-281-3. Jacques Monods vitenskapelige virke vurdert.

Utvalgte sitater[rediger | rediger kilde]

  • The first scientific postulate is the objectivity of nature: nature does not have any intention or goal. («Det første vitenskapelige postulatet er naturens objektivitet: naturen har ingen mål eller mening.»)
  • A scientist who believes in god suffers from schizophrenia. («En vitenskapsmann som tror på gud lider av schizofreni.»)
  • What is true for E. coli is true for an elephant. («Hva som er sant for E. coli er sant for en elefant.»[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ J. Monod, J. Wyman, J.P. Changeux. (1965). On The nature of allosteric transitions:A plausible model. J. Mol. Biol., May;12:88-118.
  2. ^ Titia de Lange (2009): «How Telomeres Solve the End-Protection Problem» i: Science, 13. november 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]