Massakren i Paris i 1961

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Minneplate i Aubervilliers

Massakren i Paris i 1961 (Fransk: Massacre du 17 octobre 1961) var en voldelig undertrykkelse av en fredelig, men ulovlig algerisk demonstrasjon som fant sted i Paris den 17. oktober 1961. Etter ordre fra hovedstadens politisjef, Maurice Papon, angrep fransk politi en fredelig demonstrasjon til støtte for den nasjonale frigjøringsfronten FLNs side i landets uavhengighetskrig. Anslaget av antall omkomne under hendelsen varierer; mens den franske regjeringen i 1998 uttalte at det hadde vært 40 dødsfall, opererer andre kilder med over 200.[1] Omtrent 11 000 ble arrestert og fraktet til interneringssentre.[trenger referanse]

Det er anslått at omtrent 30 000 algeriere deltok i kunngjøringen. To måneder tidligere hadde FLN intensivert sine bombeanslag i Frankrike og gjenopptatt angrepene på pro-franske algeriere og den rivaliserende organisasjonen Mouvement national algérien (MNA). I perioden 1958–1961 var også 54 polititjenestemenn blitt drept og 128 skadet i attentater.[2] Av denne grunn var det blitt innført portforbud for alle franskmenn av algerisk bakgrunn to uker før den 17. oktober. Hoveddelen av demonstrasjonen begynte i tolv-tiden på dagen, men strakk seg utover kveldstimene, slik at den teknisk sett ble ulovlig etter fransk lov. Ettersom demonstrasjonene fortsatte, ble de algeriske ofrene skutt, slått ihjel eller druknet i Seinen.

I oktober 1996 ble en rekke eksemplarer av den algirske avisen Liberté, som i anledning 35-årsdagen skrev om Maurice Papons rolle under hendelsene, beslaglagt av tollmyndighetene på flyplassen i Lyon.

Selv om også dekningen i fransk presse var svært begrenset inntil mange år senere, har mange etterhvert tatt til orde for offentlighet omkring hendelsene.[3] På 40 års-dagen, den 17. oktober 2001, avduket den daværende borgermester i Paris en minnetavle ved Pont Saint-Michel. Tilsvarende minnesmerker er å finne i Aubervilliers og Saint-Denis.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jim House og Neil MacMaster (2008). Paris 1961, les Algériens, la terreur d'État et la mémoire, s. 139. Tallandier (fransk). ISBN 978-2-84734-491-2.
  2. ^ Jean-Paul Brunet (1999). Police contre FLN, le drame d'octobre 1961, s. 28-29. Flammarion (fransk). ISBN 978-2-84186-382-2.
  3. ^ Kristian Elster (15. oktober 2011). Krever beklagelse for Vest-Europas verste massakre - 50 år etter. NRK.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]