Luigi Centoz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luigi Centoz
Født2. apr. 1883Rediger på Wikidata
Saint-Pierre
Død28. okt. 1969Rediger på Wikidata (86 år)
Roma
BeskjeftigelseDommer, katolsk prest (1906–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1932–)
  • titulær erkebiskop (1932–)
  • Apostolic Nuncio to Cuba (Cuba, 1954–)
  • apostolic nuncio to Bolivia (Bolivia, 1932–)
  • apostolisk nuntius til Venezuela (Venezuela, 1936–)
  • Apostolic Nuncio to Lithuania (Litauen, 1940–1940)
  • apostolic Nuncio to Nicaragua (Nicaragua, 1941–1948)
  • apostolic nuncio to Panama (Panama, 1941–1952)
  • Apostolic Nuncio to Costa Rica (Costa Rica, 1941–1952) Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia (1946–1969)
Kongedømmet Italia (1883–1946)

Luigi Centoz, også kjent som Louis Centoz i den fransktalende Aostadalen[1] og i noen kilder[2] (født 2. april 1883 i Saint-Pierre i Val d'Aosta i Italia, død 28. oktober 1969 samme sted), var en italiensk titulærbiskop i den pavelige diplomatis tjeneste.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Luigi Centoz ble presteviet den 9. juni 1906. Han trådte inn i det pavelige diplomati Han ble postert til nuntiaturet i Berlin for Preussen og snart hele Tyskland,[3] og hadde der først erkebiskop Eugenio Pacelli som sjef, deretter Cesare Orsenigo. Han var med inne i konklavet i februar 1922, som konklavist for kardinal Merry del Val. I juni 1923 fikk han det høytidelige oppdrag å overbringe den røde kardinalshatt til den nye spanske kardinal Vicente Casanova y Marzol, erkebiskop av Granada. Dette var alt mens han var postert i Tyskland, frem til han ble utnevnt til Bolivia.

Pavelig nuntius, titulærerkebiskop[rediger | rediger kilde]

Nuntius til Bolivia[rediger | rediger kilde]

Den 28. januar 1932 utnevnte pave Pius XI ham til titulærerkebiskop av Edessa in Osrhoëne og utnevnte ham til apostolisk nuntius til Bolivia. Han ble bispeviet av kardinal Eugenio Pacelli den 14. februar samme år; medkonsekratorer var kurieerkebiskopene Giuseppe Pizzardo og Giuseppe Rossino.

Nuntius til Venezuela[rediger | rediger kilde]

Den 14. september 1936 ble Luigi Centoz apostolisk nuntius i Venezuela; han etterfulgte der erkebiskop Fernando Cento.

Nuntius til Litauen[rediger | rediger kilde]

Pave Pius XII utnevnte ham den 19. februar 1940 til apostolisk nuntius til Litauen. Han ble utvist fra det da okkuperte Litauen den 24. august etter den sovjetiske invasjon. Nuntiaturet i hovedstaden Kaunas ble stengt og konkordatet med Litauen terminert. Centoz returnerte til Roma.[2][4]

I Roma ledet han en ny Vatikankommisjon som vurderte hvordan man skulle motarbeide sovjetkommunismen og holdt lange konferanser med paven.[5]

Delvis forhindret nuntius til Nicaragua, Costra Rica og Panama, arbeide for krigens ofre i Europa[rediger | rediger kilde]

Den 3. desember 1941 ble Centoz utnevnt til apostolisk nuntius til Costa Rica, Nicaragua og Panama. Under verdenskrigen var det imidlertid ikke mulig for ham å innta denne posten, som dermed ble styrt av en chargé d'Affaires, msgr. Antonio Taffi. Erkebiskop Centoz arbeidet i Den romerske kurie i stedet, i Sekreteriatet for bistand til krigsfanger og displaced persons.

Asile Mgr. Louis Centoz i Saint-Pierre i Aostadalen

I 1946 donerte han en bygning på sitt hjemsted til bruk som småskole; den er oppkalt etter ham.[1]

Han komm til slutt til Sentralamerika i februar 1946. Hans rolle i Nicaragua tok slutt ved utnevnelsen av hans etterfølger, erkebiskop Liberato Tosti, den 4. oktober 1948.[6] I Costa Rica fant han seg i 1948 i en rolle som fredsmegler og formidler under urolighetene og borgerkrigen tidlig i 1948.[7][8] Krigen var den blodigste hendelse i landet på 1900-tallet. Etterpå spredte rykter seg om at de nye myndigheter forsøkte å fjerne Víctor Manuel Sanabria som erkebiskop. Monsignor Luigi Centoz var interessert i å forhandle et konkordat, men dette forsøket strandet.

Han trakk seg tilbake fra de to postene Costa Rica og Panama der den 26. april 1952, og returnerte til Roma; der var han blitt utnevnt av Pius XII ham til en post i Statssekretariatet i Vatikanet.

Nuntius til Cuba[rediger | rediger kilde]

Luigi Centoz ble apostolisk nuntius til Cuba den 29. november 1954. Han var i Cuba under de urolige år og omveltninger som førte til Fidel Castros seier i februar 1959. Erkebiskop Centoz arbeidet for å fremme prosesser som kunne fremme en fredelig løsniing, og aktet hvis situasjonen lå til rette for det å bidra til ar den katolske kirke opprettet en kommisjon bestående av biskopene i provinsene Oriente, Matanzas og Las Villas. Castros liv ble ikke lenge før reddet av erkebiskop Enrique Pérez Serantes (av Santiago de Cuba i provinsen Oriente), og kirken håpet at Castro fortsatt følte en forpliktelse for dette og kunne la seg bevege til en fredelig løsning.[9] At Batista-regimet var korrupt og svært skadelig for landet, var en utbredt oppfatning, og erkebiskop Perez hadde ikke bare kontakter med anti-Batista-aktovister i mange byer; erkebiskop Perez hadde etter oppfordring fra Centoz besøkt Castro og hans gerilja i fjellene. Nuntien hadde lenge hatt forhåpninger til ham: Han hadde tidligere anmodet den amerikanske ambassadør Earl T. Smith om å stille med et amerikansk marinehelikopter for å transportere Pérez Serantes for å finne løsninger. Men USA hadde da ikke villet det, grunnet landets ikkeintervensjonspolitikk.[10]

Erkebiskop Centoz var da nokså gammel, og da han til slutt ble hentet hjem, hadde Castro-regimet begynt å stramme grepet om kirken.[11] Også Centoz ble mot sluttet utsatt for dårlig behandling; han kommenterte selv at Castro kunne ha tapt kontrollen med sin egen revolusjon.[12] Men til forskjell fra de fleste europeiske kommuniststater brøt Cubas aldri de diplomatiske forbindelser med Den hellige Stol.

Visecamerlengo[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes XXIII utnevnte ham 5. juli 1962 til visekamrer (visecamerlengo) for Det apostoliske kammer. I denne egenskapen deltok han både i Johannes XXIIIs begravelse 6. juni 1963 og i det påfølgende konklavet noen uker etter.

Han ble avløst i dette embede av msgr. Vittorio Bartoccetti den 24. mars 1969. Da trakk han seg tilbake til sitt fødested i Aostadalen, og døde der noen måneder etter, 83 år gammel.

Luigi Centoz deltok på alle fire sesjoner av Det andre Vatikankonsil.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Le Suore di San Giuseppe e l'Asilo 'Mgr. Louis Centoz'» (PDF). Marchons Ensemble (italiensk). Suore di San Giuseppe. Oktober 2014. s. 26. 
  2. ^ a b Dunn, Dennis J. (1973). «Stalinism and the Catholic Church during the Era of World War II». The Catholic Historical Review. 59 (3): 404-28, esp. 410. JSTOR 25019367. 
  3. ^ Georg May: Ludwig Kaas: der Priester, der Politiker und der Gelehrte aus der Schule von Ulrich Stutz, Volum 1, 1981, s. 215
  4. ^ Viktor Pavalkis: The attitude of the Vatican toward the german church policy in Lithuania during its occupation (1941–1944), 2010, https://doi.org/10.1080/01629777300000151a
  5. ^ «Pope is Said to Plan Anti-Soviet Encyclical Warning Nations of Peril in Wooing Russia». New York Times. 3. oktober 1940. 
  6. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XLI. 1949. s. 299. Besøkt 25. november 2019. 
  7. ^ John Patrick Bell: Crisis in Costa Rica: The 1948 Revolution, 1971, ISBN 978-0-292-77260-1
  8. ^ Thomas M. Leonard: Central America and the United States: The Search for Stability, Athens, Georgia 1991, s 128 ff
  9. ^ Foreign Relations of the United States, 1958–1960, Cuba, Volume VI (30.) Telegram From the Embassy in Cuba to the Department of State, Havana 11. mars 1958)
  10. ^ Haruko Hosoda: Castro and Franco: The Backstage of Cold War Diplomacy, 1990, s 47-50 og 57
  11. ^ Sabrina P. Samet: Catholicism and Politics in Communist Societies, 306f.
  12. ^ Klipp gjengitt i The Catholic Advocate, Vol 10, no 22, 25. mai 1961
  13. ^ catholic-hierarchy.org centoz, lest 29. juni 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Luigi_Centoz&oldid=22765283»