Louis Antoine de Saint-Just

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Saint-Just malt av Prud'hon i 1793
Terracottabyste av Saint-Just, anonym, Musée Lambinet i Versailles

Louis Antoine Léon de Saint-Just (født 25. august 1767 i Decize nær Nevers, død 28. juli 1794 i Paris), kjent som kun Saint-Just, var en fransk revolusjonær og militær leder.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Saint-Just ble født som sønn av en rytteroffiser. Han skrev i 1789 et anonymt dikt, Organt, au Valican, som viser løs moral og stor lettsindighet. Men gjennom studiet av oldtiden vendtes hans livssyn i beundring for spartanerne, romerne og stoikerne.

Rousseaus tanker grep ham, og Rousseaus ideale stat beskrevet i Du contrat social kom til å stå for ham som det politiske mål. Da han ble medlem av Nasjonalkonventet i 1792, som den aller yngste der, sluttet han sig straks til Berget og mest av alle til Robespierre (kalt «den ubestikkelige»), hans ideal av en statsmann. De to menn lignet også på hverandren meget i karakter, men i handlekraft og mot overgikk Saint-Just langt Robespierre.

Han steg raskt i gradene, og ble en viktig leder i Den første franske republikk. Saint-Just krevde at Ludvig XVI måtte henrettes. Han så helt bort fra Forfatningen av 1791 og krevde dødsstraffen fordi den tidligere kongen var, etter hans mening, en folkets fiende og forbryter mot folkeretten. Han forlangte henrettelsen fullbyrdet uten oppsettelse eller appell til folket.

Snart steg hans innflytelse, og til dette bidrog også hans ytre. Han var en statelig og vakker mann med sorte øyne, høytidelig og fornem avf vesen, og tilstrebet alltid å tale fyndig og knapt. Camille Desmoulins sa ironisk om Saint-Just at han bar sitt hode, som det var det høyærværdige sakramente. Hans politiske streben gikk ut på å samle makten under konventets eneherredømme, å holde styret i departementene under streng oppsikt og slå all partidelingens ånd ned. Derfor virket han ivrig for at å styrtet gironden, Jacques Hébert og Georges-Jacques Danton.

Saint-Just var også forfatter av den radikale franske grunnloven av 1793. [1]

Som Robespierres nærmeste fortrolige satt han sammen med ham i den mektige Velferdskomiteen. Han ble sendt som kommissær til fronten under Revolusjonskrigene mens krigen gikk dårlig for Frankrike. Her innførte han streng disiplin og er blitt betegnet som en av årsakene til at krigslykken snudde. Da han kom tilbake til Paris hjalp han Robespierre med å konsolidere sin makt. Dette skjedde på en nådeløs og blodig måte. I løpet av hans relativt kort tid på historiens scene ble Saint-Just skrekkveldets ansikt utad, kalt for «dødens engel», og fylt av mørk energi og nidkjærhet. Han organiserte arrestasjonene og henrettet mange av de mest kjente figurene i revolusjonen. [2]

Tilslutt ble Saint-Just selv arrestert i den voldelige episoden av 9 Thermidor, og giljotinert den neste dagen 28. juli 1794 sammen med Robespierre og deres allierte. I den franske revolusjonens historie, markerte deres død slutten på skrekkveldet. Han ble 26 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

historieDenne historie- og personrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.