Liste over episoder av Rikets tilstand
En oversikt over de dokumentarene som ble sendt i det norske TV 2-programmet Rikets tilstand (1999-2002).
Sesong for sesong[rediger | rediger kilde]
Høsten 1999[rediger | rediger kilde]
30. september[rediger | rediger kilde]
Rettssikkerhet – politiets informanter[rediger | rediger kilde]
Det første programmet i serien dokumenterte hvordan det norske politiet samarbeidet med torpedoen Jan Kvalen. I dokumentaren fremholdt reporter Morten Møller Warmedal at politiet siden 1993 hadde henlagt 19 anmeldelser mot Kvalen. I et intervju fortalte Kvalen om sine spesielle kontakter med politiet. Innslaget brakte Warmedal et SKUP-diplom i 1999.[1]
I ettertid uttalte Riksadvokaten at politiet ikke hadde fulgt gjeldende retningslinjer med sin «spesialbehandling» av torpedoen. Kvalens datter klaget TV 2 inn til PFU for ubalansert fremstilling, men utvalget konkluderte med at god presseskikk ikke var blitt brutt.[2]
Verdikommisjonen[rediger | rediger kilde]
Programmet handlet om Verdikommisjonens rolle i samfunnet.[3]
7. oktober[rediger | rediger kilde]
Tvangsekteskap[rediger | rediger kilde]
Programmet fulgte sporene av et mystisk dødsfall i Pakistan, der en norsk jente med pakistanske røtter døde etter en krangel med familien. Norske lærere fortalte hvordan unge jenter forsvinner fra klasserommet for å bli giftet bort i ung alder.
14. oktober[rediger | rediger kilde]
Kartong-innsamling[rediger | rediger kilde]
Programmet dokumenterte at melkekartonger samlet inn av Returkartong i Norge havnet på søppelfyllinger i Sverige og i Asia.
Innvandrerjenter som levende visum[rediger | rediger kilde]
Norske muslimske jenter fortalte at de ble presset til ekteskap av sin familie for å gi et mannlig familiemedlem oppholdstillatelse i Norge.
21. oktober[rediger | rediger kilde]
Norsk U-hjelp støttet gerilja...[rediger | rediger kilde]
Det ble påstått at Norsk Folkehjelp støttet EGP-geriljaen i Guatemala som stod bak massakre av indianere på 1980-tallet.
I etterkant ble TV 2 klaget inn til Pressens Faglige Utvalg av Norsk Folkehjelp. PFU mente at påstandene i programmet ikke var godt nok dokumentert og at de ble presentert overdrevent for seerne. TV 2 ble felt for brudd på god presseskikk.[4]
Innvandrere og skattebetaling[rediger | rediger kilde]
Innslaget var en videreføring av «Innvandrerjenter som levende visum», og handlet om menn i Pakistan som gifter seg for å få oppholdstillatelse i Norge, slik at de kan sende penger hjem til landsbyen.
28. oktober[rediger | rediger kilde]
Statlig sensur av lærebøker[rediger | rediger kilde]
Innslaget dekket konsulenter ved Nasjonalt læremiddelsenter («likestillingsgranskere») som går igjennom manuskripter til norske lærebøker ved barne- og ungdomsskoler for å sikre kjønnsbalanse.
Hoppsport[rediger | rediger kilde]
Innslaget satt spørsmålstegn ved om Norge satser for mye på hoppanlegg i forhold til aktive utøvere i hoppsporten.
4.november[rediger | rediger kilde]
Bygge-byråkratiet tar over[rediger | rediger kilde]
Ti års kamp mot kommunen[rediger | rediger kilde]
Kontrollene du ikke har hørt om[rediger | rediger kilde]
11. november[rediger | rediger kilde]
Svinekjøttproduksjon[rediger | rediger kilde]
Programmet la frem hemmelige veterinærrapporter som fortalte om dyreplageri der griser ble gitt 3 700 volts elektrosjokk når de skulle avlives. Produsenten Gilde måtte i etterkant bygge om slakterier i Norge for titalls millioner.[trenger referanse]
18. november[rediger | rediger kilde]
Lege til kamp mot sykehus...[rediger | rediger kilde]
En kvinne som ble 75 % invalid etter en feilaktig kreftbehandling fortalte om sitt møte med helsemyndighetene.
Norsk 77-åring driver nødhjelp...[rediger | rediger kilde]
Dette var et innslag om Tove Bjerkan som driver den humanitære organisasjonen Operation Northern Light i Burma.
25. november[rediger | rediger kilde]
Sverige - Dyrest i EU...[rediger | rediger kilde]
Programmet dekket den norske «harryhandelen» i Sverige og svenskenes syn på det.
Norges første norskpakistanske...[rediger | rediger kilde]
«Norges første norskpakistanske – kvinnelige – standup komiker»
Høsten 2000[rediger | rediger kilde]
Tyvene som lurer alle[rediger | rediger kilde]
20. september 2001 Programmet viste bilder av en butikktyv i aksjon og foretok en gjennomgang av summene som går tapt i småtyveri i Norge hvert år.
Norske jenter omskjæres[rediger | rediger kilde]
I Norske jenter omskjæres[5] (to programmer høsten 2000) dekket Rikets Tilstand at jenter som vokser opp i Norge blir sendt til familienes opprinnelige hjemland eller andre land for å bli omskåret. I norsk lov regnes dette som kjønnslemlestelse, er forbudt og kan straffes med fengsel. Rikets tilstand påviste at norske myndigheter hittil hadde gjort lite eller ingenting for å håndheve forbudet mot kjønnslemlestelse, og hindre at jenter i Norge blir omskåret.
Unge kvinner med somaliske røtter på flukt i Norge fortalte hvordan de ble presset til å reise ut av landet for å bli omskåret. En av dem fortalte om hvordan hun opplevde kjønnslemlestingen. Afrikanske ledere i Norge sa offentlig at de er imot kjønnslemlestelsen, men den somaliske kvinnen Kadra Noor som bar med seg et skjult kamera, avslørte hvordan de religiøse autoritetene påla jentene å følge foreldrenes pålegg om omskjæring.
Programmet utløste omfattende reaksjoner, og regjeringen satte i gang en serie tiltak. Både programmet og nøkkelpersonen Kadra mottok en rekke priser etterpå.[6][7][8]
Programlederne ble saksøkt av én av menighetene, men vant fullstendig. Retten fant det bevist at TV 2s dokumentasjon var korrekt, og skrev i sin frikjennelse i mai 2004 at den aktuelle moskeens representanter savnet enhver troverdighet.[trenger referanse]
Kunst i Oslo kommune forsvinner[rediger | rediger kilde]
Programmet satte søkelys på at over 1 800 av Oslo kommunes kunstverk hadde forsvunnet.
Containere på Oslo havn[rediger | rediger kilde]
Pelsdyrnæringen i Norge[rediger | rediger kilde]
Diktaturets ofre[rediger | rediger kilde]
8. november 2000 Rikets Tilstand intervjuet mennesker som flyktet fra kommunistenes folkemord i Kambodsja i 1970-årene, og spurte hvilket ansvar nordmennene som var med i AKP(m-l) og støttet morderne politisk har.[9]
Bilavgiftene / søppelforedling[rediger | rediger kilde]
Kappløpet om hjernen[rediger | rediger kilde]
22. november 2000 Programmet dokumenterte at overlege Carl Wilhelm Sem-Jacobsen ved Gaustad sykehus i 1960-årene innledet et skjult samarbeid med det amerikanske forsvaret og CIA. Målet var å finne ut om det gikk an å operere inn elektroder som kunne styre den menneskelige hjerne. Påståtte forsøk ble gjort med norske psykiatriske pasienter.
Enkelte påstander i tv-programmet ble omtalt i NOU 2003: 33 Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker (kapittel 6 om bruk av elektroder). Kommisjonen bak utredningen fant at Sem-Jacobsens kirurgiske inngrep med elektroder var etisk forsvarlig[trenger referanse] og ikke gjort i forskningsøyemed.
Kommisjonen har, med bistand fra den norske ambassaden i Washington, foretatt flere fremstøt overfor Pentagon for å undersøke mulighetene for likevel å få innsyn i disse rapportene, og det hersket lenge uklarhet om kommisjonens ville kunne få slikt innsyn. Det ble imidlertid til slutt klart at kommisjonen ikke ville få se dette materialet. I sitt svarbrev, som ble mottatt av kommisjonen den 4. november 2003, skrev Pentagon:
- «Without a declassification review, it is not possible to share the classified studies with you, the Commission or the Government of Norway. You can request a declassification review through the Norwegian Embassy in Washington D.C.; but please know that the process can be lengthy.»
Kommisjonen hadde ikke mulighet til å avvente en slik nedgraderingsprosess. Som det fremkom i brevet fra Pentagon, kan en slik prosess bli langvarig. Fra den ansvarlige saksbehandler fikk kommisjonen vite at det i verste fall vil kunne ta flere år. Utfallet av en slik prosess vil heller ikke være gitt.
Kommisjonen har imidlertid tilskrevet Pentagon og bedt om at en slik nedgraderingsprosess iverksettes, slik at disse dokumentene eventuelt vil kunne frigjøres. I den forbindelse har kommisjonen også bedt om at Pentagon foretar ytterligere søk med tanke på å bringe på det rene om det kan finnes ytterlige kontrakter som knytter seg til Sem-Jacobsen.
Slumbarn[rediger | rediger kilde]
Høsten 2001[rediger | rediger kilde]
Jan Simonsen (og rettslig etterspill)[rediger | rediger kilde]
To utsendelser[klargjør] i oktober 2001 handlet om forhold knyttet til daværende Frp-politiker og stortingspolitiker Jan Simonsen.
Programmet hadde forskjellige tyngdepunkter. I det første[10] ble det tatt utgangspunkt i at Jan Simonsen da var Norges kanskje mest profilerte lov- og ordenpolitiker, kjent for å gå inn for en tøff linje mot kriminalitet. Programmet viste hvordan en mann som var straffedømt for å ha formidlet unge gutter til prostitusjon i Tyskland, fikk støtte fra Jan Simonsen til å starte en homseklubb for unge gutter i Oslo.
Nygaard-saken[rediger | rediger kilde]
Det andre hadde attentatet mot Aschehoug forlags adm. dir. William Nygaard i 1993 som innfallsvinkel. Politiet fant en stor og kostbar våpensamling hjemme hos en person som med tiden ble den eneste siktede etter drapsforsøket på forleggeren William Nygaard. Programmet viste at stortingsmann Jan Simonsen kontaktet politimesteren i Oslo og la inn et godt ord for den siktede, og Simonsen bekreftet at han hadde vært med å finansiere ett av våpnene i samlingen.
Rett etter at det første programmet gikk på luften, ble Simonsen ekskludert av sitt eget fylkeslag, Rogaland Frp, som mente at hans livsførsel ikke sømmet seg for en stortingspolitiker. Programmet utløste også kritikk mot Simonsen fra partilederen Carl I. Hagen, og det endte noen uker senere i at FrP og Simonsen «skilte lag».
TV-programmene førte til debatt i norske medier. Simonsen mente seg ærekrenket av Helskog, og krevde med assistanse fra advokat Per Danielsen en oppreisning på inntil 250 000 kroner og fem beskyldninger erklært døde og maktesløse. I tre av utsagnene ble Simonsen beskyldt for løgn, for å ha avgitt falsk forklaring til politiet i Nygaard-saken og for å ha latt seg smøre med øl på «Enka». Simonsen tapte saken, og nådde heller ikke frem med anker og ny rettsrunde. Jan Simonsens siste søksmål endte med at Simonsen tapte fullstendig i januar 2004.[11]
Høyres Jan Petersen[rediger | rediger kilde]
Nini Stoltenberg[rediger | rediger kilde]
Statsminister Jens Stoltenbergs søster Nini åpnet opp om sin rusmiddelavhengighet, sitt forhold til illegal rusmiddelbruk og myndighetenes holdning.
Kyllingproduksjon[rediger | rediger kilde]
MMR-vaksine[rediger | rediger kilde]
Programmet tok for seg den britiske forskeren Andrew Wakefields påstand om at MMR-vaksinen var en årsak til autisme hos små barn.
Antall MMR-vaksinerte barn i Norge gikk ned i tiden etter programmet ble sendt. Også i andre europeiske land sank antall MMR-vaksinasjoner, muligens som en følge av Wakefields påstander. I Storbritannia døde en rekke barn etter manglende vaksinering mot meslinger. En rapport som ble lagt frem av britiske forskere i 2004 tilbakeviste at det er en sammenheng mellom MMR-vaksine og autisme. Forskning i Japan avviste også noen sammenheng.[12] I 2011 kunne British Medical Journal avsløre at hele Wakefield-studien var svindel og basert på oppdiktede resultater. Flere av barna hadde for eksempel ikke autisme, og enkelte andre barn hadde autisme allerede før de fikk vaksinen.[13]
Kadra / Oljen[rediger | rediger kilde]
Innsperrede barn (kirkeasyl)[rediger | rediger kilde]
Programmet handler om Kevin, et barn med foreldre i kirkeasyl. Han vokste opp i en trang leilighet i en kjeller. Etter filmen slapp Kevin og de andre barna ut.
Giftutslipp i indre Oslofjord[rediger | rediger kilde]
28. november 2001 Det ble spurt om hvem som hadde ansvaret for giften som var blitt dumpet i indre Oslofjord. Mange målinger pekte mot en produsent av skipsmaling.
En annerledes julefortelling[rediger | rediger kilde]
Høsten 2002[rediger | rediger kilde]
Proformaekteskap[rediger | rediger kilde]
Det ble ifølge beregninger foretatt av Rikets tilstands kilder årlig inngått minst 200 proforma ekteskap i Norge. Programmet viste eksempler der norske kvinner hadde fått betaling for å gifte seg med utenlandske menn som ønsket en vei inn til Norge.
Norsk arkitektur[rediger | rediger kilde]
Nyere norsk kirkearkitektur, og Mortensrud kirke[rediger | rediger kilde]
Saken presenterte historien om en menighet på Mortensrud i Oslo som ville bygge en ny kirke som så ut som en kirke, men først ikke fikk lov.[14]
Hjelp til demente på sykehjem[rediger | rediger kilde]
Nærmere 80 % av dem som bor på sykehjem i Norge led av demens, men kun et fåtall fikk behandling, mente programmet.
Subutex og narkomane[rediger | rediger kilde]
Subutex er et medikament som kan hjelpe opiatavhengige. Rikets tilstand reiste spørsmålet om hvorfor norske leger ble hindret i å bruke dette. En oppmyking fulgte etter programmet.
Forstervannsdiagnostikk[rediger | rediger kilde]
Programmet tok fostervannsdiagnostikk under debatt.
Finnes det doping i Norsk toppidrett?[rediger | rediger kilde]
En lege fortalte at han hadde sett blodige kanyler i garderobene til langdistanseutøvere. Utenlandske observatører mente det var merkelig at norske utøvere var bedre enn utøvere som ble tatt i doping. Rikets Tilstand la frem lister over medikamenter skilandslaget angivelig hadde bestilt.
I forbindelse med oppslaget i Rikets tilstand høsten 2002 ble redaksjonen ustatt for kraftig kritikk. Programmet tok opp en rekke spørsmål, som hva som skjedde med 72 liter potensielt prestasjonsfremmende plasmaekspandere etter Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Men i dokumentaren ble det dessuten hevdet at rundt 150 medikamenter, hvorav flere på idrettens dopingliste, ble rekvirert av den norske langrennsledelsen. Dette viste seg å være feil; man hadde bygd på feil liste (tilbudsliste fra legemiddelselskapet AstraZeneca), som ikke var bestillingslisten fra idretten. Dette ble påtalt av Idrettsforbundet straks etter at dokumentaren var vist.
Før ett døgn var gått gikk redaktør Helskog ut og innrømmet feilene. Kontroversen fortsatte likevel i lang tid etterpå, både fordi noen mente at det stod dårlig til med norsk gravende journalistikk[15], og andre mente at reportasjen hadde tilført norsk skisports renommé stor skade. Det ble også rom for harselas med redaktøren.[16]
Målungdommen svindlet med statsbidrag[rediger | rediger kilde]
Rikets Tilstand viste frem filene i datasystemet til Norsk Målungdom der de holdt rede på hvor mange medlemmer de i realiteten hadde, og hvor mange de diktet opp og rapporterte til staten for å få høyere statsstøtte. De ansvarlige i Mållaget ble straffet som følge av programmet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ SKUP-prisen 1999 Arkivert 24. mars 2007 hos Wayback Machine.
- ^ PFU-sak 205/99
- ^ «Jill Merethe Loga, doktoravhandling ved UiB, «Godhetsmakt: Verdikommisjonen – mellom politikk og moral», kapittel 9.2.1» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 11. juni 2007. Besøkt 5. august 2012.
- ^ PFU-sak 017/00 Arkivert 9. mai 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Rikets Tilstands presentasjon av programmene om omskjæring. Nettsted besøkt 9. mars 2007. Arkivert 13. oktober 2006 hos Wayback Machine.
- ^ Programmet om Kadra fikk Gullruten som årets dokumentar i Norge 2001. Nettsted besøkt 9. mars 2007
- ^ «Kadra fikk Fritt ord-pris. Nettsted besøkt 9. mars 2007». Arkivert fra originalen 12. mars 2014. Besøkt 5. august 2012.
- ^ «Kadra fikk likestillingspris. Nettsted besøkt 9. mars 2007». Arkivert fra originalen 12. mars 2014. Besøkt 5. august 2012.
- ^ Eksempel med pekersamling fra AKP-debatten etter programmet Diktaturets ofre Nettsted besøkt 9. mars 2007
- ^ Rikets Tilstands presentasjon av programmene om Jan Simonsen. Nettsted besøkt 9. mars 2007. Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Aftenposten: «Gerhard Helskog frifunnet»
- ^ Dagbladet.no: «Ingen sammenheng mellom autisme og MMR»
- ^ http://www.bmj.com/content/342/bmj.c5347.full
- ^ TV 2s presentasjon av programmet Historien om et kirkebygg. Nettsted besøkt 9. mars 2007 Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ NRK.no: Medierikets tilstand[død lenke]
- ^ NRK-harselas: Gerhard Helskog prøvde å sabotere Alsgaards gull-løp