Leopold I av Det tysk-romerske rike
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leopold I (født 9. juni 1640, død 5. mai 1705) var sønn av Ferdinand III og av den habsburgske slekt. Han ble konge av Ungarn 1655, 1656 av Böhmen og ved farens død i 1657 hersker over de østerrikske arveland. Leopold ble 1658 i Frankfurt kronet som keiser av det tysk-romerske rike.
Selv om han var en dypt troende katolikk samarbeidet han utenrikspolitisk med de protestantiske landene England og Nederland. Innenrikspolitisk var hans regjeringfstid kjennetegnet av voksende sentralisme, noe som førte til uroligheter særlig i Ungarn, og av en motreformatorisk preget katolisisme. Leopolds politikk var innrettet mot undertrykkelse av den særlig i Ungarn sterke protestantisme. Til denne kontekst må også fordrivelsen av jødene i 1670/71.
Leopold I var en språkbegavet, velutdannet og musikalsk mann som gjorde hoffet i Wien til et sentrum for barokkulturen.
Leopold var gift tre ganger og fikk 16 barn, men åtte døde som små.
Han førte en lang rekke kriger:
- med Sverige 1657–1660,
- med Tyrkia 1662–1664 og 1683–1699
- med Frankrike 1672–1679, Den pfalziske arvefølgekrig 1688–1697 og fra 1701 (Spanske arvefølgekrig, hvor Leopold forsøkte å sikre Habsburgernes makt i Spania .
| Forgjenger: Ferdinand III |
Konge av Tyskland og tysk-romersk keiser |
Etterfølger: Josef I |
