Kveis
Kveis betegner oppkveilede larver av rundormer som kan sees i innvollene eller muskulaturen hos fisk. Mennesker som spiser kveis-infisert fisk kan bli syke av parasitten. Denne tilstanden kalles anisakidose.[1][2]
Begrepet kveis brukes om minst fire forskjellige arter av parasittiske rundormer.[2] De to som er vanligst i norske farvann, er Anisakis simplex og torskekveis[3] (Pseudoterranova decipiens[4])[5].
- Anisakis simplex er en art i slekten Anisakis og den vanligste kveis-arten hos sei, sild og makrell.[1][2][6]
- Torskekveis (Pseudoterranova decipiens) har selarter som havert og steinkobbe som mellomverter.[7]
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Kveis finnes i alle verdenshav og lever i tarmen til fisk, sjøpattedyr som seler og hval, og hos fugler som spiser fisk. Ormen kan forårsake sykdommen anisakidose (anisakiasis) med symptomer som minner om blindtarmbetennelse.[8] I 2012 ble det for første gang oppdaget kveis i norsk oppdrettslaks.[9] Ifølge Mattilsynet var det før 2018 bare registrert to tilfeller av anisakidose i Norge. I Japan der det er vanlig å spise sushi, er anisakidose mer utbredt.[10]
I 2005 hadde redusert fiskebestand og omfanget av kveis resultert i at kystfiskerne måtte stadig lenger ut på havet for å finne kveisfri fisk på innsig til kysten. Lokale fiskemottak nektet mottak av fisk fra stadig større områder, fordi fisken derfra er infisert av kveis og parasitter. Større arealer er i realiteten båndlagt av sel og kveis. Mengden av kveis sammenfaller med størrelsen på de lokale selbestandene.[11]
 Kveis finnes som oftest i fet fisk, men den er også funnet i torsk. Mennesker som spiser rå fisk, kan også få i seg levende kveis. I et menneske vil kveis henge seg fast i magesekken eller i tarmen og på den måten forårsake sykdom. Moderne behandlingsmetoder for fisk kan være et problem med hensyn til kveis. Når fisken ises ned uten å bli renset først, vil kveis få muligheten til å flytte seg fra tarmen til fiskekjøttet. Dette gjelder spesielt makrell og sild. |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c (nb) Marksykdommer Arkivert 15. mars 2013 hos Wayback Machine. - Smittevernboka - Folkehelseinstituttet
- ^ a b c (nb) Parasitter[død lenke] - Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
- ^ (nb) Torskekveis i Bergsfjorden - lokalavisa.no
- ^ (nn) Slik lagar du sushi som er trygg å ete - matportalen.no
- ^ (nb/en) Automatic Inspection of Cod (Gadus Morhua L.) Fillets by Hyperspectral Imaging - Universitetet i Tromsø
- ^ (nb) Internasjonalt samarbeid på kveis[død lenke] - Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
- ^ Skreitokt - dag 18 Arkivert 3. desember 2007 hos Wayback Machine. - Havforskningsinstituttet
- ^ [1] Mattilsynet: «Kveis»
- ^ NTB (15. september 2012). «Parasitter funnet i norsk oppdrettslaks». forskning.no. Besøkt 16. september 2012.[død lenke]
- ^ Ida Kvittingen: «Mer mark i fisk de siste tiårene», Forskning.no 29. mars 2020
- ^ Tor Leif Pedersen: «Utlendingene blir hjemme», Bergens Tidende 8. februar 2005