Probiotikum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Probiotika er kosttilskudd som inneholder bakterier som forbedrer fordøyelse og helse, spesielt etter behandling med antibiotika eller cellegiftkur.

Noen bakteriestammer kan tilsettes i mat for å skape en balanse med Lactobacillus-bakterier i tarmsystemet. Lactobacillus-stammer, som blant annet finnes i yoghurt, kan bidra til et sterkere immunforsvar. Bakteriekulturene kan i sykdomsbehandling gies som drikke, i kapselform eller som klyster.

Nytteverdi[rediger | rediger kilde]

Teorien bak probiotika er at kroppen inneholder en mikroøkologi av mikrober som kan komme i økologisk ubalanse, i likhet med økologien ellers. Om bakteriefloraen er ute av balanse, vil bakterier som samarbeider godt med kroppen synke i antall og gi plass til «dårlige» bakterier. Disse er parasitter og skader helsen. Om man da bruker et probiotikum, vil en større mengder «gode» bakterier overvelde parasittene og gjenopprette en sunn økologi i tarmen.

Alle vanlig brukte probiotika tilhører slektene Lactobacillus eller Bifidobacterium. De aller fleste probiotika tilhører de gram-positive bakteriene, men det finnes unntak. Enkelte stammer av den gram-negative E. coli kan brukes som probiotika.

I kontrast til dette prinsippet står antimikrobielle produkter som tar sikte på å utradere alle bakterier. Særlig antibakterielle såper er kjent for å forstyrre den naturlige økologien i kroppen og på huden. Antibiotikakurer kan også utrydde sunne bakteriefloraer og legge tarmsystemet åpent for «dårlige» bakterier.

Noen vanlige probiotika inneholder[rediger | rediger kilde]

  • Bifidobacterium bifidum
  • Bifidobacterium longum
  • Lactobacillus acidophilus
  • Lactobacillus bulgaricus
  • Lactobacillus casei
  • Lactobacillus plantarum
  • Lactobacillus rhamnosus
  • Lactobacillus GG