Ernæring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kosthold og ernæring)
Gå til: navigasjon, søk

Ernæring eller ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom kosthold og helse, og omhandler næringsstoffenes stoffskifte og fysiologiske virkning i menneskekroppen. Ernæringsterapi er en terapiretning som ligger utenfor det offentlige tilbudet.

Ernæringsbegrepet omfatter:

Kosthold versus ernæring[rediger | rediger kilde]

Kosthold er fellesbetegnelsen for den tilberedte mat og drikke et individ inntar. Spesialkost, tidligere kalt diett, bestemte kostforskrifter under behandling av sykdom. Diett ble særlig brukt ved indremedisinske sykdommer, til dels som det viktigste ledd i behandlingen, dels som støtte til annen behandling. Fortsatt er kostråd viktig ved en del tilstander, f.eks. saltfattig kost ved høyt blodtrykk og fettfattig kost ved hyperkolesterolemi. Det er dessuten helt nødvendig ved f.eks. diabetes.

Ernæring kan bety flere ting. Ernæring i betydning ernæringsverdier brukes ofte om næringsinnholdet i mat eller drikke, mens ernæring i betydning næringsopptak brukes om den delen av kosten som faktisk tas opp i kroppen. Ernæring er derfor avhengig av både den næringen som er tilstede i kostholdet og hvordan denne næringen tas opp i kroppen. Ernæring er en del av det større samlebegrepet stoffskiftet, som er alle de prosesser i kroppen som omformer næringsstoffer til substanser som kroppen utnytter eller kan utnytte ved behov.

Næringsstoffene kan forstås gjennom begrepene energigivende og ikke-energigivende næringsstoffer eller makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer. Makronæringsstoffene er protein, karbohydrater, fett og vann. Mikronæringsstoffene er vitaminer, mineraler, fettsyrer og en mengde andre næringsstoffer som finnes i små eller svært små konsentrasjoner i hver enkelt matvare.

Over tid vil sammensetningen av kostholdet/dietten preges av å ha en fordeling på ulike næringsgrupper, og man kan da kategorisere kosten som fet, fiber-rik, salt-fattig, sett i forhold til en gitt norm. Den norm som brukes, avhenger av hva individet er opptatt av, og er ofte relatert til yrke, sykdom eller sosiale normer. Gjennom et livsløp vil individet endre kostholdet fordi det i livets ulike faser har ulike næringsbehov, men også fordi det utvikler forskjellige sykdommer og allergier, blir gravide, deltar i ulike typer yrker, og over tid opptrer i nye sosiale miljø som kan kreve spesielle normer for diett.

Fornuftig kosthold[rediger | rediger kilde]

Et fornuftig kosthold vil kunne bidra til god helse og trivsel. Inntak av variert og komplett sammensatt kost i hele levetiden er avgjørende for helse og velvære. For å holde samme vekt på sikt må energiinntaket tilpasses alder, aktivitetsnivå, helsetilstand og kjønn. Den offisielle, anbefalte fordeling av de energigivende næringsstoffene i Norge er 50-60E% karbohydrat, 25-35E% fett og 10-20E% protein.[1] For å overleve trenger mennesker nok energi og dessuten en rekke livsnødvendige stoffer gjennom kosten som essensielle fettsyrer, essensielle aminosyrer, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Overfølsomhet overfor enkelte næringsemners bestanddeler kan gi allergiske reaksjoner og sykdom. Det er stor uenighet om mengden karbohydrat og fett, mens det er relativt liten uenighet rundt mengden protein som inngår i et fornuftig kosthold.

Sunt og usunt kosthold på kort sikt[rediger | rediger kilde]

Stort inntak av sukkerholdig drikke og mat vil kunne føre til slitasje på tennenes emalje og generelt bidra til karies og dårlig tannhelse. For å hindre dette, vil det være viktig å begrense inntaket av sukrede produkter, spise regelmessig og unngå småspising mellom måltidene. Lavt inntak av fiberholdig mat vil kunne bidra til forstoppelse, da fiber er nødvendig for en rask tarmpassasje. Grovbrød inneholder mye fiber, og vil sammen med frukt og grønnsaker være en god måte å dekke kroppens fiberbehov på. Manglende inntak av jernholdig mat vil kunne føre til lav blodprosent, anemi. I norsk kosthold får man jern fra mange kilder, særlig grovt brød og kjøttprodukter.[2]

Sunt og usunt kosthold på lang sikt[rediger | rediger kilde]

Et sunt kosthold vil på lang sikt kunne bremse utvikling av mange livsstilssykdommer. Det vil generelt være viktig å spise variert, mye frukt og grønnsaker, fiberrik mat, mat som inneholder en- eller flerumettet fett (som fisk og planteoljer), samt å spise regelmessig. Et høyt inntak av mettet fett og transfettsyrer disponerer (disponerer→ forhøyer sjansene) for åreforkalkning, aterosklerose. Tilstopping av blodkar kan føre til en rekke alvorlige hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og hjerneslag. De siste årene stiller stadig flere spørsmålstegn ved mettet fett, og flere påpeker at et høyt inntak av mettet fett ikke er skadelig.[trenger referanse] Det er imidlertid liten eller ingen uenighet om transfett. For å forebygge andre livsstilssykdommer som diabetes type II og alvorlig overvekt, er det viktig å tilpasse inntak av kalorier til aktuelt aktivitetsnivå. Ved høyt inntak av enkle sukkerarter og mat med høy glykemisk belastning (brød, kaker, sukker, pasta, ris osv.) tilfører man kroppen mye tom energi med lite næring, som gir høy blodsukkerstigning. Høyt blodsukker gir utskillelse av insulin, som igjen legger grunnlag for fettlagring. Hvis man i tillegg er lite aktiv vil overskuddsenergi lagres som fett.[2]

Ernæringspolitikk[rediger | rediger kilde]

Nasjonalt sett er det viktig at befolkningen opprettholder et nasjonaløkonomisk effektivt kosthold, slik at man unngår de kostnader som er forbundet med sykdom. Nasjonalt råd for ernæring (under Sosial- og helsedirektoratet) er en pådriver overfor myndigheter, matvareindustri og forbrukere for å sikre et helsemessig gunstig kosthold i befolkningen. Slike institusjoner er under press fra industri og diverse offentlige instanser som ønsker innpass med sine produkter og hovedformål. Som eksempel kan nevnes at Landbruksdepartementet og andre representanter for bonde- og gårdsbruksindustrien kan ha utvist press for å få økt andelen melk og osteprodukt som foreslås i menigmanns diett. Melkefettet har den senere tid vært omdiskutert og foreslått redusert.

Utdanningstilbud innen ernæring i Norge[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Matportalen: Energi, Helsedirektoratet
  2. ^ a b Rolf Jarl Sjøen og Lene Thoresen (2008). Sykepleierens Ernæringsbok. Oslo: Gyldendal.