Menneskets anatomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Anatomi (fra Gresk, temnein som betyr å kutte) inkluderer de strukturer som kan sees uten hjelp av mikroskop og også de strukturene som kan bli sett ved hjelp av et mikroskop. Men vanligvis brukes begrepet anatomi kun om makroskopisk anatomi, det vil si studiet av de strukturene som kan sees uten hjelp av et mikroskop. Mikroskopisk anatomi, eller histologi , er studiet av celler og vev ved hjelp av et mikroskop.

Hvordan studere anatomi[rediger | rediger kilde]

Anatomi kan bli studert ved å ta en regional tilnærming eller en systemisk tilnærming

  • Ved en regional tilnærming blir hver region av kroppen studert separat, og alle deler av den regionen blir studert samtidig. Det vil si at ved studiet av brystkassen så blir alle dens strukturer studert. Dette inkluderer blodkar, nerver, ben, muskler og alle andre strukturer og organer som er lokalisert i brystkassen. Etter man har studert denne regionen så blir de andre regionene (magen, bekkenet, overekstremitetene, underekstremitetene, ryggen, hode og hals) studert på samme måte.
  • Ved en systemisk tilnærming derimot, blir hvert system i kroppen studert og fulgt gjennom hele kroppen. For eksempel ved studiet av sirkulasjonssystemet så vil man kikke på hjertet i brystkassen og følge blodkarene ut i resten av kroppen. Det samme kan gjøres med nervesystemet, respirasjonssystemet, skjelettsystemet, fordøyelsessystemet og lymfesystemet.

Viktige anatomiske termer[rediger | rediger kilde]

  • Den anatomiske utgangsstillingen brukes som referanse når man beskriver posisjonene til ulike strukturer. Kroppen er i den anatomiske utgangsstillingen når man står oppreist med benene sammen, hendene inntil kroppen og ansiktet rettet fremover. Håndflatene og tærne skal vises/rettes fremover.
  • Anatomiske plan brukes for å dele kroppen inn i ulike deler.
    Anatomiske plan
    • Koronarplanet er orientert vertikalt og deler kroppen inn i en fremre og bakre del. Kalles også frontalplanet ettersom planet er parallelt med panna (lat. frons panne).
    • Sagittalplanet er også orientert vertikalt, men står vinkelrett på koronarplanet slik at kroppen deles inn en høyre og venstre halvdel. Planet som deler kroppen inn i eksakt like store halvdeler er median sagitalplanet.
    • Transvers-, horisontal- eller aksialplanet deler kroppen inn i en øvre og nedre del.
  • Begreper som beskriver lokalisasjonen av strukturer i forhold til kroppen som helhet eller til andre strukturer
    • Anteriort (eller ventralt) og posteriort (eller dorsalt) beskriver posisjonen av strukturer i forhold til kroppens fremre del eller kroppens bakre del. For eksempel er nesen en anterior struktur, mens ryggsøylen er en posterior struktur. I tillegg er nesen anterior for øynene og ryggsøylen er posterior til brystbenet.
    • Medialt og lateralt beskriver posisjonen av strukturer i forhold til det mediane sagitalplan. For eksempel er nesen i det mediane sagitalplan. Mens øynene er lateralt for nesen og medialt for ørene.
    • Superior og inferior beskriver strukturer i forhold til den vertikale akse i kroppen. For eksempel er hodet superiort for skuldrene mens låret er inferiort for lysken.
    • Proksimalt og distalt blir brukt for å beskrive om noe er nærmere eller lenger vekke fra en strukturs opprinnelse. For eksempel armen, hvor hånden er distalt for albueleddet, mens skulderleddet er proximalt for albueleddet.
    • Overfladisk (eng. superficial) (lat. superficialis) og dypt (eng. deep) (lat. profundus) bruker kroppens overflate som referansepunkt. For eksempel er brystbenet overfladisk i forhold til hjertet, mens magesekken er dypt for abdominalveggen.

Jf. også artikkel om anatomiske retningsbeskrivelser.

Medisin og nomenklatur[rediger | rediger kilde]

I Norge brukes hovedsakelig nomenklatur definert i Terminologia Anatomica vedtatt av blant andre International Federation of Associations of Anatomists. Nomenklaturen bygger på en kombinasjon av latinske og greske ord og uttrykk, og kan betegnes ortodokse medisinske termer. Norske hevdnavn brukes også, og er spesielt relevant i kommunikasjon mellom medisinsk fagpersonell og lekfolk. I økende grad brukes også engelske betegnelser, som gjerne er anglofiserte versjoner av de ortodokse termene. For eksempel så heter det arteria coronaria dexter i TA, den høyre koronarartieren på norsk og the right coronary artery på engelsk.

Ledd[rediger | rediger kilde]

Et ledd oppstår ved stedet hvor to skjelettdeler kommer sammen. Man skiller mellom tre kategorier av ledd: synovialledd, fibrøse forbindelser og bruskforbindelser

  • Synovialledd er forbindelser mellom skjelettflater hvor skjelettflatene er skilt ved et et lite hulrom. Et lite lag med hyalinbrusk ligger på skjelettflatene og en kapsel, som består av en indre synovialmembran og en ytre fibrøs membran, omgir leddet. Synovialmembranen danner synovialvæske som er med på å smøre leddet.
    • Synovialledd blir beskrevet ved hvordan leddet ser ut morfologisk: glideledd, hengsleledd, dreieledd, ellipseledd, saddelledd, eggledd og bi-condylarledd.
    • Og på måten leddet beveger seg: uni-aksielt (bevegelse i et plan), bi-aksielt (bevegelse i to plan) og multi-aksielt (bevegelse i flere plan)
  • Solide ledd er forbindelser mellom skjelettflater hvor skjelettflatene er koblet sammen enten ved bindevev (fibrøse ledd) eller brusk (bruskledd), vanligvis fibrobrusk. Bevegelse ved denne type ledd er mer skrenket. Fibrøse ledd inkluderer suturer, gomphoser og syndesmoser. Mens bruskledd inkluderer synchondroser og symfyser.

Bevegelser[rediger | rediger kilde]

Visualisering av strukturer[rediger | rediger kilde]

Man kan visualisere kroppens indre strukturer ved hjelp av ulike metoder.

Regional tilnærming[rediger | rediger kilde]

Systemisk tilnærming[rediger | rediger kilde]

Organer[rediger | rediger kilde]

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Luften som presses ut av lungen når du hoster, kan komme opp i 96 km/t. Et nys er mye raskere og kan komme opp i hele 160 km/t. Det er nærmest umulig å holde øynene åpne når du nyser. Øynene lukkes som resultat av en refleks forårsaket av vibrasjoner.
  • Et gjennomsnittsmenneske drikker over 60 000 liter vann i løpet av livet. Og går på do seks ganger om dagen.
  • Av alle typer hår er det skjegg som gror raskest.
  • Alle mennesker mister 600 000 hudpartikler hver eneste time. Dette er veldig små partikler, og blir i løpet av et år ca. 680 gram hud, eller 48kg i løpet av 70 år.
  • Den største cellen i kroppen er eggcellen. Den minste er sædcellen. En eggcelle veier 175 000 ganger mer enn sædcellen.
  • Fingernegler vokser fire ganger så fort som tåneglen.
  • Det har lenge blitt trodd at neglene fortsetter å vokse etter man er død. Dette skyldes egentlig bare at huden skrumper inn slik at neglene virker lengre.
  • Nyfødte babyer har 300 knokler, mens voksne har 206.
  • I løpet av livet produserer et gjennomsnittsmenneske over 23 000 liter spytt.
  • I gjennomsnitt finnes det nesten 5 millioner bakterier på hver kvadratcentimenter av kroppen.
  • Dersom du er stengt inne i et helt tett rom, så vil du dø av karbondioksid-forgiftning før oksygenet tar slutt.
  • Kroppens største indre organ er tynntarmen. Helt utstrekt er den over 6 meter lang.
  • Hjernen har ca. 100 000 000 000 hjerneceller, og 1 000 000 000 000 sammenbindinger mellom hverandre.
  • Med 400 millioner sædceller pr ejakulasjon (sæduttømming), kan en mann i teorien fordoble jordens befolkning med 16 ejakulasjoner.