Konstantin Pobedonostsev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Konstantin Pobedonostsev

Konstantin Petrovitsj Pobedonostsev (russisk: Константин Петрович Победоносцев; født 21. maijul./ 2. juni 1827greg. i Moskva, død 10. marsjul./ 23. mars 1907greg. i St. Petersburg) var en russisk statsmann og jurist. Han fungerte som rådgiver for tre tsarer og overprokurator for Den allerhelligste synode, og regnes som en av mest innflytelsesrike russiske konservative tenkere.

I 1861 ble Pobedonostsev privatlærer for kronprins Nikolaj. Etter Nikolajs død fortsatte Pobedonostsev som lærer for Nikolajs yngre bror Alexander (den senere Alexander III). Alexander og Pobedonostsev kom til å stå hverandre nær livet ut.

Pobedonostsev var professor i privatrett ved Statsuniversitetet i Moskva 1860-1865, før han ble professor emeritus. I 1868 ble han senator i St. Petersburg, og fra 1874 medlem i statsrådet (den øverste gruppen rådgivere til monarken). I 1880 ble han overprokurator, og dermed øverste verdslige leder for den russiske kirke.

Pobedonostsev utgav også en rekke juridiske bøker som fikk stor innflytelse på det russiske rettsystemet før Den russiske revolusjonen.