Komodovaran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Komodovaran
Vitenskapelig(e) navn:	Varanus komodoensis Ouwens, 1912
Norsk(e) navn:	komodovaran
Hører til:	varaner, skjellkrypdyr, sauropsider
Habitat:	lever i trær de første årene, senere på bakken
Utbredelse:	Indonesia
Lever på noen få, isolerte øyer.

Komodovaran er verdens største nålevende øgleart. Dyrene blir vanligvis 2–3 meter lange. Ville, voksne dyr blir ca. 70 kg tunge, dyr i fangenskap veier ofte mer. Det lengste bekreftede ville eksemplaret var 3,13 meter langt, og veide 166 kg, inkludert ufordøyd mat.

Komodovaraner er åtseletere. Det ble tidligere antatt at Komodovaranen ikke var giftig, men ny forskning (University of Melbourne, Australia, 2009) viser at Komodovaranen produserer gift i kjertler i underkjeven.^[1] Etter å ha fjernet giftkjertlene på en dødssyk Komodovaran i Singapore Zoo fant forskere en coctail av gifter som bl.a. vil fremkalle kraftig fall i blodtrykk hos offeret og anti-koagulerende stoffer. Komodovaranen har ikke gifttenner, men biter og river i offeret slik at giften trenger inn i åpne sår i huden. Komodovaranen jakter med ved å ligge i bakholdsangrep, løpe fram i 20 km/t, og bite byttet, for deretter å vente til byttet dør av ettervirkningene av bittet.

Komodovaranen har en luktesans som utrangererer enhver respektert hunderases evner på området. Den er ikke redd for mennesker, da den kun finnes i et svært begrenset område, 2 små asiatiske øyer, der den har levd uten kontakt eller innvirkning fra mennesker.

Komodovaraner ble oppdaget av vestlige forskere i 1910. Deres store størrelse og fryktløse rykte, gjorde dem til populære dyr til zoologiske hager. Deres habitater er berørt av menneskelig aktivitet, og de er listet som sårbar av IUCN. De er beskyttet under indonesisk lov, og en nasjonalpark, Komodo National Park, ble opprettet for å sikre bestanden.

Innhold 1 Evolusjon 2 Beskrivelse 3 Sanser 4 Eksterne lenker

[rediger] Evolusjon

Evolusjonen til Komodovaranen startet med Varanus arten, som oppstod i Asia for ca. 40 millioner år siden og emigrerte til Australia. For ca. 15 millioner år siden, skjedde en kollisjon mellom Australia og sørøst-Asia, og gjorde det mulig for varanene å flytte til øyen som nå er Indonesia. Man tror at Komodovaranen skilte seg ut fra sine australske forfedre for ca. 4 millioner år siden, og slo seg ned så langt øst som øya Timor. Dramatisk senking av vann-nivået under Den siste istid, avdekket omfattende strekninger av kontinentalsokkelen som Komodovaranen koloniserte, og ble senere isolert på sin nåværende øy når havnivået steg igjen.^[2]

[rediger] Beskrivelse

I vill tillstand veier en fullvoksen komodovaran rundt 70 kilogram,^[3] men i fangenskap veier de noe mer. Den største bekreftede eksemplaret var 3,13 meter langt og veide 166 kilogram.^[2] Komodovaranens hale er like lang som kroppen, og har ett 60-talls tenner, som ofte løsner og vokser ut på nytt, og som kan bli opp til 2,5 centimeter lange. Deres spytt er ofte farget av blod ettersom tennene nesten er helt dekket av tannkjøtt, som naturligt slites sund når varanen spiser.^[4] Dette skaper en ideellt levemiljø for de smittefarlige bakteriene som lever i munnen.^[5] Komodovaranen har dessuten en lang, gul, dyp splittet tunge.^[2]

[rediger] Sanser

Komodovaranen har ikke god utviklet hørsel og til tross for dens åpenbare ører, kan den bare høre lyder på mellom 400–2 000 hertz.^[6][2] Dette lave frekvensområdet gjorde at man tidigere trodde att komodovaranen var helt døv da studier viste at varanen i vill tillstand ikke reagerte på visking, høye stemmer eller rop. Dette kom imidlertid til å vise at dette var feil da dyrepasseren Joan Proctor ved London Zoo lykkedes å trene en dyr i fangenskap til å komme ut og spise da hun ropte, tross at komodovaranen ikke så henne.^[7]

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Varanus komodoensis – bilder, video eller lyd

Wikispecies: Varanus komodoensis – detaljert artsinformasjon