Klementin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klementin
Fader Cléments krysning av mandarinen og pomerans; klementinen
Fader Cléments krysning av mandarinen og pomerans; klementinen
Vitenskapelig(e)
navn
:
Citrus reticulata var. nobilis
Norsk(e) navn: Klementin
Hører til: sitrusfrukt,
rutefamilien,
Sapindales
Habitat: Terrestrisk
Utbredelse: Ingen naturlig utbredelse da den er framavlet og dyrket

Klementin er den viktigste sorten innen småsitrusgruppen. Den er veldig lik appelsin i en liten utgave.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Det var i perioden 18901902 at munken Père Clément, fransk katolsk ordensbror med virke i Algerie, klarte å krysse mandarinen med en annen sitrusfrukt, nemlig pomerans. Han beskrev krysningen vitenskapelig først i 1902.

Klementinen er en flattrykt frukt, med tynt oransjefarget skall. Den finnes i mange varianter av klementinen, men det er stort sett bare spesialister som klarer å se forskjell på disse, og alle sortene blir pakket og eksportert som klementiner. De første variantene man fant i Spania heter Marisol og Oroval. Hovedsorten i Marokko har navnet Fina. Den var også den viktigste i Spania tidligere, hvor den har blitt erstattet av Clemenules, som gir frukt med bedre størrelse.

Klementinen i Norge[rediger | rediger kilde]

En populær frukt[rediger | rediger kilde]

Klementinen kom til Norge først i 1963, og den har uten tvil slått rot her til lands. Vi importerer ca. 20 000 tonn av sitrusfrukten, og det aller meste av dette rundt juletider. Vi spiser ca. 5 kg per person i året av denne søte lille sitrusfrukten. Klementinen blir svært ofte feilaktig betegnet mandarin.

Klementinsesongen[rediger | rediger kilde]

Spanske, marokkanske, korsikanske og sørafrikanske produsenter har nå gjort det mulig å få klementiner året rundt. I Norge blir klementinene vanligvis kjøpt fra Spania og Marokko i perioden oktoberfebruar, men finnes også resten av året. Smaken er likevel best rundt juletider.[trenger referanse]

Klementinen i dagliglivet[rediger | rediger kilde]

Clementines whole, peeled, half and sectioned.jpg

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Klementinen spises ofte alene, og er svært populær rundt juletider. Den kan også presses til saft, den er fin i sauser og sorbeter, samt i fruktsalater og som pynt. Fordi klementinen er søt er det ikke nødvendig å tilsette mye sukker når den brukes i matlaging.

Oppbevaring[rediger | rediger kilde]

Den beste lagringstemperaturen for klementinen er 5-10 °C. Den har god holdbarhet og blir sjelden «dårlig» på fruktfatet.[trenger referanse]

Næringsinnhold[rediger | rediger kilde]

Klementinen er rik på C-vitamin, men inneholder ikke like mye som f.eks. appelsiner. Den inneholder også noe A-vitamin, Folat og mineraler.

Forveksling med mandarinen[rediger | rediger kilde]

Det er fortsatt mange som feilaktig bruker betegnelsen "mandarin", selv om den ekte mandarinen ble borte fra det norske markedet på 90-tallet. En fjerdel av nordmenn tror fortsatt de spiser mandarin, viser en undersøkelse i 2011.[1]

  • Klementinen er søtere enn mandarinen.
  • Klementinen har, i motsetning til mandarinen, vanligvis ikke steiner.
  • Klementinen er en krysning mellom mandarin og pomerans (en sitrusfrukt hvor skallet brukes som aroma eller hele frukten til marmelade - den spises ikke fersk)
  • Mandarinen er lettere å skrelle enn klementinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.
  • Mandarinen kommer opprinnelig fra det sørlige Kina, men har siden blitt spredd av mennesker.

Steiner[rediger | rediger kilde]

Klementiner er dyrket frem til å ikke ha steiner. En sort kom fra Marokko og heter «W. Murcott Afourer». Blomster fra slike trær trenger ikke bier til å pollinere dem. Tvert om er biene ikke ønsket, da de kan ta med seg pollen fra andre sitrusfrukt med steiner som mandarin og føre til steiner i klementinene. Men også uten bier kan stein forekomme i noen frukt. I California har dette ført til strid mellom birøkterne og klementindyrkerne. Sistere ønsker en sone rundt sine trær hvor det ikke er lov til å sette opp bikuber. I Spania finnes allerede en slik lovgivning.[trenger referanse]

Senere har man brukt radioaktive stråling på grener som da podes på trærne. Det rearangerer kromosomene og fruktene blir sterile - uten steiner også med bier i nærheten. Denne metoden brukes i hele verden. I California prøver man å dyrke frem sorter med tre par kromosomer (triploid) istedenfor vanlige diploide planter for å unngå steinene.

Flertallet av klementindyrkere definerer steinløse klementiner slik: Maksimal 15 frukt per 100 med steiner. Mange klementindyrkere synes det er for strengt.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]