Klementin
 |
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
| Klementin | |
|---|---|
 Fader Cléments krysning av mandarinen og pomerans; klementinen |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Citrus reticulata var. nobilis |
| Norsk(e) navn: | Klementin |
| Hører til: | sitrusfrukt, rutefamilien, Sapindales |
| Habitat: | Terrestrisk |
| Utbredelse: | Ingen naturlig utbredelse da den er framavlet og dyrket |
Klementin er den viktigste sorten innen småsitrus-gruppen. Den er veldig lik appelsin i en liten utgave.
Innhold |
Opprinnelse [rediger]
Det var i perioden 1890–1902 at munken Père Clément fra Algerie klarte å krysse mandarinen med en annen sitrusfrukt, nemlig pomerans. Han beskrev krysningen vitenskapelig først i 1902.
Klementinen er en flattrykt frukt, med tynt oransjefarget skall. Den finnes i mange varianter av klementinen, men det er stort sett bare spesialister som klarer å se forskjell på disse, og alle sortene blir pakket og eksportert som klementiner. De første variantene man fant i Spania heter Marisol og Oroval. Hovedsorten i Marokko har navnet Fina, den var også den viktigste i Spania tidligere, hvor den er blitt erstattet av Clemenules, som gir frukt med bedre størrelse.
Klementinen i Norge [rediger]
En populær frukt [rediger]
Klementinen kom til Norge først i 1963, og den har uten tvil slått rot her til lands. Vi importerer ca. 20 000 tonn av sitrusfrukten, og det aller meste av dette rundt juletider. Vi spiser ca. 5 kg per person i året av denne søte lille sitrusfrukten. Klementinen blir svært ofte feilaktig betegnet mandarin.
Klementinsesongen [rediger]
Spanske, marokkanske, korsikanske og sørafrikanske produsenter har nå gjort det mulig å få klementiner året rundt. I Norge blir klementinene vanligvis kjøpt fra Spania og Marokko i perioden oktober – februar, men finnes også resten av året. Smaken er likevel best rundt juletider.
Klementinen i dagliglivet [rediger]
Bruksområde [rediger]
Klementinen spises ofte alene, og er svært populær rundt juletider. Den kan også presses til saft, den er fin i sauser og sorbeter, samt i fruktsalater og som pynt. Fordi klementinen er søt er det ikke nødvendig å tilsette mye sukker når den brukes i matlaging.
Oppbevaring [rediger]
Den beste lagringstemperaturen for klementinen er 5-10 °C. Den har god holdbarhet og blir sjelden "dårlig" på fruktfatet.
Næringsinnhold [rediger]
Klementinen er rik på C-vitamin, men inneholder ikke like mye som f.eks. appelsiner. Den inneholder også noe A-vitamin, Folat og mineraler.
Forveksling med mandarinen [rediger]
Det er fortsatt mange som feilaktig bruker betegnelsen "mandarin", selv om den ekte mandarinen ble borte fra det norske markedet på 90-tallet. En fjerdel av nordmenn tror fortsatt de spiser mandarin, viser en undersøkelse i 2011.[1]
Lær å vite forskjell [rediger]
- Klementinen er søtere enn mandarinen.
- Klementinen har vanligvis ikke steiner.
- Klementinen er lettere å skrelle enn mandarinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.
- Mandarinen kommer opprinnelig fra det sørlige Kina, men har siden blitt spredd av mennesker.
