Klementin
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.| Klementin | |
|---|---|
 Fader Cléments krysning av mandarinen og pomerans; klementinen |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Citrus reticulata var. nobilis |
| Norsk(e) navn: | Klementin |
| Hører til: | sitrusfrukt, rutefamilien, Sapindales |
| Habitat: | Terrestrisk |
| Utbredelse: | Ingen naturlig utbredelse da den er framavlet og dyrket |
Klementin er den viktigste sorten innen småsitrus-gruppen. Den er veldig lik appelsin i en liten utgave.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
Det var i perioden 1890-1902 at munken Père Clément fra Algerie klarte å krysse mandarinen med en annen sitrusfrukt, nemlig pomerans. Han beskrev krysningen vitenskapelig først i 1902.
Klementinen er en flattrykt frukt, med tynt oransjefarget skall. Den finnes i mange varianter av klementinen, men det er stort sett bare spesialister som klarer å se forskjell på disse, og alle sortene blir pakket og eksportert som klementiner. De første variantene man fant i Spania heter Marisol og Oroval. Hovedsorten i Marokko har navnet Fina, den var også den viktigste i Spania tidligere, hvor den er blitt erstattet av Clemenules, som gir frukt med bedre størrelse.
[rediger] Klementinen i Norge
[rediger] En populær frukt
Klementinen kom til Norge først i 1963, og den har uten tvil slått rot her til lands. Vi importerer ca. 20 000 tonn av sitrusfrukten, og det aller meste av dette rundt juletider. Vi spiser ca. 5 kg per person i året av denne søte lille sitrusfrukten. Klementinen blir svært ofte feilaktig betegnet mandarin.
[rediger] Klementinsesongen
Spanske, marokkanske, korsikanske og sørafrikanske produsenter har nå gjort det mulig å få klementiner året rundt. I Norge blir klementinene vanligvis kjøpt fra Spania og Marokko i perioden oktober – februar, men finnes også resten av året. Smaken er likevel best rundt juletider.
[rediger] Klementinen i dagliglivet
[rediger] Bruksområde
Klementinen spises ofte alene, og er svært populær rundt juletider. Den kan også presses til saft, den er fin i sauser og sorbeter, samt i fruktsalater og som pynt. Fordi klementinen er søt er det ikke nødvendig å tilsette mye sukker når den brukes i matlaging.
[rediger] Oppbevaring
Den beste lagringstemperaturen for klementinen er 5-10 °C. Den har god holdbarhet og blir sjelden "dårlig" på fruktfatet.
[rediger] Næringsinnhold
Klementinen er rik på C-vitamin, men inneholder ikke like mye som f.eks. appelsiner. Den inneholder også noe A-vitamin, Folat og mineraler.
[rediger] Overtro i sammenheng med klementinen
Mange forbinder denne lille sitrusfrukten med et rituale som skal gi et ønske. Man skreller klementinen slik at skallet er helt, uten at en eneste bit faller av. Deretter legger man skallet på hodet og ønsker seg noe.[trenger referanse]
[rediger] Klementiner med steiner
Klementiner har i utgangspunktet ikke steiner. Hvis de mot formodning har, er det enkelt å forstå; For klementiner blir dyrket på store sitrusplantasjer, og der dyrkes det også appelsiner og sitroner. Når biene flyr fra blomst til blomst og samler frø, så kan det være at den har vært innom en sitronblomst før den havner i en klementinblomst, og det er sånn steinen smitter over.
[rediger] Forveksling med mandarinen
Det er fortsatt mange som feilaktig bruker betegnelsen "mandarin", selv om den ekte mandarinen ble borte fra det norske markedet på 90-tallet. En fjerdel av nordmenn tror fortsatt de spiser mandarin, viser en undersøkelse i 2011.[1]
[rediger] Lær å vite forskjell
- Klementinen er søtere enn mandarinen.
- Klementinen har vanligvis ikke steiner.
- Klementinen er lettere å skrelle enn mandarinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.
- Mandarinen kommer opprinnelig fra det sørlige Kina, men har siden blitt spredd av mennesker.
