Knut Nystedt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Nystedt
Født3. sep. 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania
Død8. des. 2014[5][2][3][4]Rediger på Wikidata (99 år)
Oslo
BeskjeftigelseKomponist, musiker, dirigent, korleder, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedMusikkonservatoriet i Oslo
BarnVeslemøy Nystedt Stoltenberg
Trond Nystedt
NasjonalitetNorge
Medlem avAcademia Nacional de Bellas Artes de Argentina
UtmerkelserSpellemannprisen i klassisk musikk/samtidsmusikk (1978)
Kommandør av St. Olavs Orden
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
Edvard-prisen

Knut Nystedt (født 3. september 1915 i Kristiania, død 8. desember 2014[6] i Oslo,) var en norsk komponist, mest kjent for sin kormusikk.[6] Han regnes som en av de mest markante skikkelser i norsk musikkliv på 1900-tallet.[6][7][8] Nystedt ble utnevnt til æresmedlem i Norsk Komponistforening i 2014.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Knut Nystedt ledet Frelsesarméens hornorkester og et stort felleskor på ca. 900 sangere da den amerikanske vekkelsespredikanten Billy Graham talte til bortimot 40 000 på Ullevål Stadion i Oslo 3. juli 1955

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nystedt vokste opp i et hjem med musikk. Faren ledet en amatørkvartett, og den klassiske kvartettmusikken var blant guttens tidligste musikalske inntrykk. Han begynte å spille klaver ni år gammel, og 1924–27 var Ruth Gaarder hans lærer.

Han var guttesopran i Olavsguttene hvor han tidlig hadde solistopptredener. Dette skapte hans sterke korinteresse.

Han studerte komposisjon i Norge med Bjarne Brustad, og i USA under Aaron Copland, og han studerte orgel med Arild Sandvold og Ernest White, samt dirigering med Øivin Fjeldstad.[7]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Gjennom sitt virke gjorde Nystedt seg gjeldende på tre sentrale områder – som komponist, kordirigent og organist. Nystedt var organist i Torshov kirke i Oslo 19461982[7] og underviste i kordirigering ved Universitetet i Oslo 19641985. Nystedt var med på å grunnlegge, og var dirigent for Det Norske Solistkor i perioden 19501990.[6][7][8] Likeledes stiftet han og dirigerte Schola Cantorum i perioden 1964–1985. Koret, med Kåre Hanken som dirigent, utga i 1999 en CD viet til hans verk. Han var lærer for Carl Høgset, som senere etablerte Grex Vocalis og fremførte Nystedts musikk. Koret Ensemble 96 har utgitt albumet «Immortal Nystedt» (2005) med verker av Nystedt. Dette albumet var nominert i to klasser under Grammy Awards 2007. Det ble dermed det første norske albumet til å bli nominert i to klasser, og også det første albumet med musikk av en norsk komponist som ble nominert til en Grammy.

Av større verk fra Nystedts produksjon kan nevnes symfonien Apocalypsis Joannis for soli, kor og orkester, op. 155 (1998), bestilt av Oslo-filharmonien, Ode til mennesket, op. 159 (2000) med tekster av Sofokles, Hippokrates og Platon, The Word Became Flesh, Op. 162 (2001), en bestilling for Augsburg College Choir og Reach Out For Peace for sopran, kor og orkester, op. 164 A (2001), bestilt av Ceciliaforeningen.[9]

Nystedt mottok St. Olavs Orden av 1. klasse i 1966, og ble forfremmet til kommandør i 2005.[6][7] Han mottok også en rekke andre priser og utmerkelser, blant annet var han æresmedlem av Foreningen norske kordirigenter (Fonoko). I 2005 ble han hedret med en rekke jubileumskonserter i anledning sin 90-årsdag. Han ga samme år ut boken Dette er mitt livNorsk Musikkforlag. De fleste av hans verk er utgitt på Norsk Musikkforlag, og en rekke er spilt inn og gitt ut i inn- og utland. Plassen foran Torshov kirke fikk i 2016 navnet Knut Nystedts plass.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Pdf-fil med Nystedts verkliste.

Verkliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Orkester[rediger | rediger kilde]

  • Concerto Grosso, op. 17 (1946)
  • Spenningens land, op. 19 (1947)
  • Symfoni for strykere, op. 26 (1950)
  • De syv segl. Visjoner for orkester, op. 46 (1958–60)
  • Collocations, op. 53 (1963)
  • Mirage, op. 71 (1974)
  • Ichthys, op. 76 (1976)
  • Sinfonia del mare, op. 97 (1983)
  • Konsert for horn og orkester, op. 114 (1987)
  • Concerto Arctandriae, op. 128 (1991)

Blandet kor og orkester[rediger | rediger kilde]

  • Nådevegen, op. 14 (soli, kor og ork.) (1943–46)
  • Brennofferet, op. 36 (resitasjon, kor og ork.) (1954)
  • Lucis Creator Optime, op. 58 (soli, kor og ork.) (1968)
  • Kristnikvede, op. 114 (1994)
  • Magnificat for a New Millennium op. 152b (kor, 4 tromboner og slagverk) (1997)
  • Apocalypsis Joannis, op. 155 (1998)
  • Ode til mennesket, op. 159 (1999)
  • Reach Out for Peace, op. 164a (2001)
  • Psalmus 138, op. 167 (fiolinsolo, kor og ork.) (2002)

Kammermusikk[rediger | rediger kilde]

  • 5 strykekvartetter: op. 1, 1938, op. 23, 1948, op. 40, 1956, op. 56, 1966, op. 115 (1988)
  • Pia memoria – Requiem for 9 messingblåsere, op. 65 (1971)
  • Rhapsody in Green, op. 82 (blåsekvintett) (1978)

Blandet kor[rediger | rediger kilde]

  • Cry Out and Shout (1955)
  • De profundis, op. 54 (1964)
  • A Hymn of Human Rights, op. 95 (1982)
  • Missa brevis, op. 102 (1984)
  • Stabat mater, op. 111 (1986)
  • Miserere for 16-stemmig kor, op. 140 (1993)
  • Og Ordet ble kjød, op. 162 (2000)
  • o crux (1977)

Damekor[rediger | rediger kilde]

  • Suoni, op. 62 (fløyte, marimba og damekor) (1970)
  • Festo Pentecoste, op. 136 (1993)

Orgel[rediger | rediger kilde]

  • Introduzione e passacaglia, op. 7 (1945)
  • Toccata, op. 9 (1941)
  • Fantasia Trionfale, op. 37 (1955)
  • Ressurexit, op. 68 (1973)
  • Tu es Petrus, op. 69 (1973)
  • Exsultate, op. 74 (prisvinnerverk ved innvielsen av Oslo Konserthus) (1975)
  • Veni Creator Spiritus (Partita), op. 75 (1957)
  • Prélude Héroïque, op. 123 (1990)
  • Monté à la gloire, op. 131 (1992)

Klaver[rediger | rediger kilde]

  • Variations, op. 21 (1948)

Sang og klaver/orgel[rediger | rediger kilde]

  • 6 Sonnets (tekst: A. Bjerke), op. 38 (1955)
  • Tre sanger til tekst av André Bjerke, op. 85 (1979–80)
  • Gebete für Mitgefangene (tekst. D. Bonhoeffer), op. 142 (1994)

Messer[rediger | rediger kilde]

  • Spes mundi, op. 63 (1970)
  • Salomos Høysang (tekst: E. A. Wyller), op. 116 (1989)
  • Messa per percussione for forteller/sangere og slagverk, op. 122 (1990)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 1967: Contemporary Music From Norway
  • 1968: Contemporary Music From Norway
  • 1968: The Hindar String Quartet* - String Quartet No. 1 Op. 5 / String Quartet No. 4 Op. 56
  • 1971: Contemporary Music From Norway
  • 1978: Contemporary Music From Norway
  • 1980: Det Norske Solistkor, Knut Nystedt - Toner Julenatt [10]
  • 1980: Oslo-filharmonien, Knut Nystedt
  • 1984: Harald Herresthal, Knut Nystedt Suite D'Orgue Op. 84
  • 1985: Gunnar Sønstevold, Katja Medbøe, Det Norske Solistkor, Sætre Pikekor, Den Norske Blåsekvintett, Sandvika Storband, Bærum Symfoniorkester, Knut Nystedt ‎– Litani I Atlanta
  • 1986: Det Norske Solistkor, Das Alte Lied, A Hymn Of Human Rights[10]
  • 1988: Bergen filharmoniske orkester, Knut Nystedt ‎– The Burnt Sacrifice Op. 36 - O. Crux Op. 79 - Shells Op. 70 A - Sinfonia Del Mare Op. 97 - De Profundis Op. 54 - Resurrexit Op. 68 - Suoni Op. 62
  • 1992: Oslo-filharmonien, Det Norske Solistkor, Knut Nystedt ‎– Lucis Creator Optime, Opus 58 / Pia Memoria, Opus 65 / Rhapsody In Green, Opus 82 / 19. Motets
  • 1993: Minsk Chamber Orchestra, Knut Nystedt Symphony For Strings, Opus 26 / Concertino For Clarinet, English Horn And Strings, Opus 29 / Concerto Grosso For Three Trumpets And Strings Opus 17
  • 1995: Oslo Strykekvartett, Knut Nystedt – String Quartets
  • 1996: Knut Nystedt
  • 2000: Brass Partout, Playground for Angels
  • 2003: Oslo-filharmonien, Apocalypsis Joannis
  • 2005: Ensemble 96, Immortal Nystedt
  • 2012: Exultate Singers, All Shall Be Well
  • 2015: Det norske solistkor, Meins Lebens Licht: Bach – Nystedt[10]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 84427[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13961599w[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 864968, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118909363, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e Sondre Bjørdal (9. desember 2014). «Knut Nystedt er død». Vårt land. Besøkt 9. desember 2014. 
  7. ^ a b c d e «Knut Nystedt». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 9. desember 2014. 
  8. ^ a b «Knut Nystedt er død». NRK. 9. desember 2014. Besøkt 9. desember 2014. 
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. desember 2014. Besøkt 17. desember 2014. 
  10. ^ a b c «Diskografi | Det Norske Solistkor / The Norwegian Soloists' Choir». solistkoret.no. Besøkt 23. januar 2022. 
  11. ^ «Nytt æresmedlem i Norsk Komponistforening». TONO. 3. september 2014. Arkivert fra originalen 23. januar 2022. Besøkt 23. januar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]