Eva Knardahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eva Knardahl Freiwald (født 10. mai 1927, død 3. september 2006) var en norsk klassisk pianist.

Knardahl var elev av Mary Barratt Due og Ivar Johnsen, og debuterte i Universitetets aula i 1939 som solist med Oslo Filharmoniske Orkester. Hun spilte på de fleste kontinenter, og i 15 år var hun pianist ved Minneapolis Symphony Orchestra. I 1967 kom Knardahl tilbake til Norge, og ble godt mottatt av det norske publikum. Hennes store talent vakte begeistring, og hun ble en av Norges største personligheter på musikkscenene. Knardahl var heller ikke redd for å gjøre utradisjonelle ting. Hun spilte blant annet på Molde Jazzfestival, opptrådte sammen med Vazelina Bilopphøggers og Stabekk janitsjarorkester, og spilte inn plate sammen med Ola Snortheim og Morgan Lindstrøm i folk-elektronica-gruppen Langsomt Mot Nord (Westrweg, 1988). Årene 19771980 spilte Knardahl inn alle Griegs klaververker på plate.

I mai 1995 ble Eva Knardahl rammet av hjerneslag og ble lam i venstre side av kroppen. Til tross for dette kjempet hun seg tilbake til pianokrakken, og hadde flere konserter i både inn- og utland allerede året etter. I sitt første ekteskap var Eva Knardahl gift med fiolinisten Robert Andersen som hadde bakgrunn fra Bergen Filharmoniske Orkester hvor han virket som 2. konsertmester før han emigrerte til USA. Senere ble Knardahl gift med bratsjisten Arthur Freiwald (8.9. 1917 – 17.12.1981) som virket i Minneapolis Symphony Orchestra før han fulgte sin kone tilbake til Norge i 1967. Her hjemme spilte Freiwald en tid i Kringkastingsorkestret før han ble knyttet til Den norske Operas orkester som solobratsjist.

Eva Knardahl døde på Nordseterhjemmet i Oslo, 79 år gammel.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]