Klaros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Klaros var et gresk kultsted i antikken som lå i området til byen Kolofon (by) på den joniske kysten av Lilleasia. Det meget berømte Apollon-tempelet med et berømt orakel og kultsenter ble beskrevet av geografen Pausanias.[1]

De atletiske leker som ble holdt her hvert femte år til ære for Apollon ble kalt for Klaria.

Klaros var velkjent over hele Middelhavet for sitt orakel som avleverte hennes spådommer i en mørk kryptlignende adyton under Apollons tempel, æret her som Apollon Klaros (Apollon av Klaros). De smale, mørke og hvelvet labyrintiske korridorer er fortsatt bevart. Over bakken er det levninger av tempelets fundament og fragmenter av en kolossal statue av en sittende Apollon med hans lyre, ledsaget av Leto (Apollons mor) og Artemis (Apollons søster), vendt mot øst.[2] Statuegruppen, hvis fragmenter er delvis satt sammen på stedet, synes å ha målt mer syv meter i høyden.[3]

I helligdommen kan rekker av navn fra de tallrike takknemlige besøkende i antikken fortsatt bli sett, votivgave|votiver og minneinskripsjoner på søyler, på trapper og vegger og selv på en krum marmorbenk. En elegant marmorstol i helligdommen har armlener formet som slanger, et minne om det ktoniske vesen av alle de ekte orakler i den greske antikken.

Et høydepunkt for berømmelsen til Klaros’ orakel synes å ha vært på 100-tallet e.Kr. Klaros’ opphavsmyte forbinder byen med epigoniene, sønnene av heltene fra Argos, som flyktet etter at de hadde herjet den mykenske festningen Theben; blant disse var Manto, datteren av den synske Tiresias, og selv synsk.[4] I Klaros ble flyktningene tatt til fange av kretere: legenden ble bekreftet av den historiske minoiske bosetningen ved Milet på kysten av Lilleasia (dagens Tyrkia) som ble oppdaget i 1995/1996 av den tyske skole. Legenden forteller at da Rhakios (den første greker som bosatte seg i Karia) lærte hvem de var lot han dem bosette seg i landet og giftet seg selv med Manto. Deres arving var den synske Mopsos. Således var opprinnelsen til orakelet ved Klaros husket av grekerne i den klassiske tiden som minoisk-mykensk i sitt opphav. Steder som ble omfattende bosatt av mykenere har blitt identifisert ved Kolofon, ved Efesos i sør og tallrike andre byer i nærheten. Ved å grave grøftegraver mellom alteret og tempelfasaden har det blitt funnet keramikk fra den førgeometriske epoken på 900-tallet f.Kr., noe som bevitner tilstedeværelsen som myten har gitt hint om.

Etter trojakrigen var den trojanske synske Kalkas, som Manto, den synske fra Theben, blant flyktningene i Klaros hvor han utfordret Mopsos, den karismatiske sønnen til Manto og Rhakios, og erstattet ham som synsk ved orakelet, og der døde han til slutt i henhold til blant annet Ovid og Strato.[5]

Den joniske utvandringen fra nord for Peloponnes dateres til 900-tallet f.Kr.

Det historiske Klaros, referert til av greske og romerske poeter nevnt overfor, har blitt fullstendig begravd fra leire og slam som har avleiret seg fra en liten elv ved stedet, et kjent fenomen langs denne kystlinjen i løpet av det siste århundret f.Kr. da innlandet ble avskoget. Den monumentale inngangen til helligdommen ble gjenoppdaget i 1905 og den ble gjort mer omfattende arkeologiske undersøkelser av den franske arkeologen Charles Picard i 1913. Under Louis Robert ble det gjort ytterligere undersøkelser i årene 1950 og 1961, og en rekke betydningsfulle romerske monumenter ble avdekket foruten også det berømte doriske Apollontempelet, setet for orakelet, i dens siste storhet gjennom den ukompliserte hellenistiske fase på 200-tallet f.Kr. Den hellige veg ble utgrav i 1988 og siden da har mye avleiringer blitt fjernet fra stedet og Klaros har nå blitt forberedt til å motta besøkende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ vii. 3, 1
  2. ^ Burrell, Barbara: Neokoroi: Greek Cities and Roman Emperors. 2004.
  3. ^ Archaeology.org: Sculptural Studies: Introduction
  4. ^ Greek Mythology Link: Tiresias
  5. ^ Argonautica 1.308; Ovid: Metamorphoses 1.516 & 11.413; Strabo: 14.4.3.