Kjøllefjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjøllefjord
Kjøllefjord i juli 2015
LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
KommuneLebesby
Postnummer9790 Kjøllefjord
Areal0,45 km²
Befolkning836[a] (2023)
Bef.tetthet1 857,8 innb./km²
Høyde o.h.7 meter
Kart
Kjøllefjord
70°56′44″N 27°20′47″Ø

Kjøllefjord (nordsamisk: Gilivuotna, kvensk: Kelavuono)[1] er et fiskevær, et tettsted og administrasjonssenteret i Lebesby kommune i Finnmark. Tettstedet hadde 836[2] innbyggere per 1. januar 2023, noe som utgjør 70% av befolkningen i Lebesby kommune. Tettstedet ligger innerst i KjøllefjordenNordkinnhalvøya. Kjøllefjord har daglige anløp av Hurtigruten.

Stedet[rediger | rediger kilde]

Deler av Kjøllefjord havn

Stedet har, som alle andre fiskevær, fiskeriene som hovednæring. Per 24. juni 2015 er det et fiskebruk som drives i Kjøllefjord; Aarsæther, som er blitt kjøpt av Aker Seafoods AS, heter nå Norway Seafood, et selskap som eies av Kjell Inge Røkke. Aker Seafood har planer om å fortsette produksjonen, samt å utbedre bygningsmassen.[trenger referanse]

I 2016 fikk Kjøllefjord et fiskebruk til. En ny topp moderne fiskefabrikk, Nergård Polar Kjøllefjord AS https://web.archive.org/web/20180331104128/http://nergard.no/nb/om-oss/selskaper/nergard-polar-kjollefjord. Bygget er satt opp av Lebesby kommune, lokale investorer, Nergård og Polar. I tillegg til et topp moderne industrianlegg og planlagt levendelagringsanlegg for hvitfisk og krabbe, er det planlagt et tilbud for turister som skal få lukte og kjenne på ekte, moderne, nordnorsk fiskerinæring. Bygget er spesialkonstruert for å kunne ta imot gjester. Hurtigruten ønsker fiskerianlegget i Kjøllefjord inn som en del av sitt aktivitetstilbud langs kysten i samarbeid med lokal turistnæring.

Fotball er en populær sport i Kjøllefjord for unge og voksne. Kjøllefjord og naboplassen Mehamn er i lag om Nordkinn fotballklubb, som har vært oppe i 3. divisjon, men som ikke kunne godta opprykk på grunn av økonomien.[trenger referanse]

Det ble på 1970-tallet etablert flystripe for taxi- og ambulanseflyvning like ved Kjøllefjord, men her er ingen aktivitet i dag.[trenger referanse][når?] Nærmeste flyplass i dag er Mehamn lufthavn med ruter til Hammerfest, Tromsø, Vadsø og Kirkenes.[trenger referanse]

Høsten 2005 startet Statkraft byggingen av Kjøllefjord vindpark. Vindparken ligger på Gartefjellet og har en samlet installert effekt på 40 MW. Anlegget består av 17 turbiner hver med en effekt på 2,3 MW. Vindparkens årlige strømproduksjon er ca. 155 GWh. Det tilsvarer strømforbruket i ca. 6 000 husstander.[trenger referanse]

Kjøllefjord huser også hovedkontoret til fiskeriavisen Kyst og Fjord som ble etablert i 2011.

I 2010 er Kjøllefjord og Lebesby kommuner i en positiv trend. Folk ser positivt på framtiden og «gamle» kjøllefjordinger har vendt nesen hjem. Dette gjør at Kjøllefjord faktisk har en stabil befolkningsutvikling, og sågar litt vekst innimellom. Plassen er kjent for sitt aktive kulturliv hvor Chrisfestivalen står i sentrum hver sommer med kjente og ukjente musikere på scenen.[trenger referanse] Sommeren 2017 åpnet kommunens nye rådhus.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kjøllefjord kirke, en gave fra Danmark etter andre verdenskrig, innviet 1951
Kirken som ble brent ned av tyskerne under andre verdenskrig.

Innerst i Kjøllefjorden ligger det gamle handelsstedet og fiskeværet Kjøllefjord, der det fra før 1500-tallet har blitt drevet handelsvirksomhet.[trenger referanse]

I 1685 foretok amtmann Hans H. Lilienskiold en reise langs Finnmarkskysten. Han besøkte Kjøllefjord der en borgerenke drev handel som selveier mens tre andre handelsmenn drev som tjenere for bergenskjøpmenn.[trenger referanse]

I 1690 ble Finnmark delt i syv handelsdistrikter. Et distrikt ble Omgang og Kjøllefjord med handel med samene i Laksefjord og Tana. Et romantisk tidsbilde fra monopolhandelens dager gir forfatteren Jonas Lie i boka Tremasteren Fremtiden. Om Kjøllefjord leser en følgende: «Som opplagssted for Finnmarkske produkter der hentedes av bergensere og senere danske skip, som havn for russiske lodjer der lå og tusket langs kysten, og som nødhavn for fremmede skip i hvitehavsfarten på Arkhangelsk, hersket der alltid meget liv og røre». Kjøllefjord var den gang en større handelsplass enn Vardø og Vadsø. Kjøllefjord var altså ifølge forfatteren Jonas Lie, et blomstrende sted rundt ca. 1750.[trenger referanse]

Som så mange andre steder i Finnmark ble Kjøllefjords bebyggelse satt i brann av tyske soldater høsten 1944, og hele befolkningen på ca. 700 mennesker ble evakuert og spredt over hele landet. Etter frigjøringen kom de fleste tilbake. Gjenreisingen tok til, reguleringsplan ble utarbeidet og etter hvert kom også den permanente bebyggelse. I løpet av meget kort tid ble næringslivet gjenreist og ni relativt moderne fiskebruk kom i gang.

Fiskeflåten vokste raskt, og mange dyktige fiskere brakte i land i gjennomsnitt 12 690 tonn fisk i årene 1950, 1951 og 1952. Herav var 4 835 tonn sei, 3 290 tonn torsk, 2 961 tonn sild og 1 604 tonn øvrige fiskeslag. I 1954 var fiskeflåten på til sammen 155 båter. Av disse var 27 båter mellom 30 og 50 fot og 10 båter over 50 fot. Resten var under 30 fot. Gjennom alle tider har fisket vært selve nerven for stedets aktiviteter, i gode så vel som i dårlige tider.

Handelsstanden kom hurtig i gang etter krigen og i løpet av kort tid var det etablert 14 forretninger samt to mindre hotell og fem kafeer. Folketallet økte helt opp mot 1700 innbyggere.

I 1987 ble det bygd idrettshall på til sammen 2100m.[trenger referanse]

Turisme, attraksjoner og aktiviteter[rediger | rediger kilde]

De siste årene har tursistnæringen blitt en viktig del av Kjøllefjords næringsliv og økonomi. Fra stedet arrangeres snøskuterturer, nordlyssafari og utflukter basert på samisk kultur og lokalhistorie.

I området er det over 240 km med merkede turløyper, flere av disse med utgangspunkt i Kjøllefjord. De fleste av disse løypene er gamle tråkk der folk tidligere gikk mellom bosetningene. Vest på Nordkinnhalvøya er områder som benyttes til jakt og fiske og i omkringliggende vann er det store bestander av røye og ørret. I Oksevågdalen øst for sentrum ligger verdens nordligste lauvtreskog med store bjørketrær.[trenger referanse]

Finnkirka[rediger | rediger kilde]

Finnkirka

På vestsiden av Nordkinnhalvøya ligger Finnkirka, en værbitt havklippe som har en form som kan minne om en kirke. Finnkirka er antatt å en gang ha vært et urgammelt samisk offersted, og den er et landemerke for sjøfarende. I 2005 ble Finnkirka kåret til Norges vakreste klippeformasjon og i 2010 ble en lysinstallasjon som fjernstyres fra hurtigruta åpnet på klippen.[trenger referanse]

Foldalbruket[rediger | rediger kilde]

Foldalbruket

Foldalbruket er et gammelt nedlagt fiskebruk i Kjøllefjord med tradisjoner tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Fiskerbruket ble etablert av Nils Andreas Foldal i 1917 og har et vært fiskemottak med tørr- og saltfiskproduksjon, trandamperi og utleierorbuer for tilreisende fiskere. Fram til 1959 hadde Foldalbruket ekspedisjonskai med hurtigruteanløp.[trenger referanse]

Etter å ha stått til forfall siden 1986 ble anlegget overtatt av Kjøllefjord Kystlag i 1993, og restaurering ble igangsatt. Foldalbruket ble fredet av Riksantikvaren i 1994. Anlegget benyttes til ulike aktiviteter, som blant annet Chrisfestivalen, en musikkfestival oppkalt etter bluesartisten Kristen Lyngedal, som arrangeres hver sommer.

Klima[rediger | rediger kilde]

Mesteparten av nedbøren faller om høsten og utover vinteren. April og mai er de tørreste månedene. Nedbørsmengden stiger så igjen noe utover sommeren. Februar er den kaldeste måned og juli/august er de varmeste månedene i året. Sydlig vind er mest fremtredende i høst- og vintermånedene og nordlig vind mest fremtredende om sommeren. Mørketiden varer fra 18. november til 25. januar, mens de lyse netter begynner 24. april og slutter 20. august. Midnattssolen kan en se første gang 13. mai og siste gang 31. juli.[trenger referanse]

Kjøllefjord regnes som skillet mellom Øst- og Vest-Finnmark.[trenger referanse] Stedet ligger helt ut mot Nordishavet, og det kan bli vanskelige forhold i nordvestlig vind. To indre moloer skjermer småbåthavnen og industrikaien mot havet. Kjøllefjord ligger 30 km fra småflyplassen i Mehamn, og i 1989 ble stedet tilknyttet riksveiforbindelse.[trenger referanse]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Kjøllefjord skole ble åpnet i 1954 og har 160 elever. Siden 2005 har Kjøllefjord vært en del av opplæringsprosjektet LOSA, som da ga videregående elever muligheten til å bo hjemme det første året på VGS.[trenger referanse]

Kjente kjøllefjordinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kvenske stedsnavn». www.kvenskestedsnavn.no. Besøkt 6. september 2021. 
  2. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]