Kjøllefjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kjøllefjord
Kjøllefjord
Kjøllefjord. Bilde tatt i juli 2005
Land Norge Norge
Fylke Finnmark
Kommune Lebesby
Areal 0.45 km²
Befolkning 927[a] (2013)
Bef.tetthet 2 060 innb./km²
Postnummer 9790 Kjøllefjord

Kjøllefjord (nordsamisk: Gilivuotna eller Gilevuodna) er et fiskevær, et tettsted og administrasjonssenteret i Lebesby kommune i Finnmark. Tettstedet har 927 innbyggere per 1. januar 2013, og ligger innerst i KjøllefjordenNordkynhalvøya, og har daglige anløp av Hurtigruten.

Stedet[rediger | rediger kilde]

Stedet har som alle andre fiskevær fiskeriene som hovednæring. Pr. i dag er det to fiskebruk som drives i Kjøllefjord; Gamle og trofaste Aarsæther, nå West Fish, som er blitt kjøpt opp av Aker Seafoods AS, et selskap som eies av Kjell Inge Røkke. Aker Seafood har planer om å fortsette produksjonen, samt å utbedre bygningsmassen. I tillegg til dette bruket startet Laksefjord Seafood[1] et fiskebruk våren 2005, Laksefjord Seafood ble nedlagt i 2008, og selve bygget fungerer i dag som egnesentral for rederiet Striptind AS.

Fotball er en populær sport i Kjøllefjord for unge og voksne. Kjøllefjord og nabo-plassen Mehamn er i lag om Nordkinn fotball-klubb, som har vært oppe i 3. divisjon, men som kunne ikke godta opprykk p.g.a økonomien.

Det ble på 1970-tallet etablert flystripe for taxi- og ambulanseflyvning like ved Kjøllefjord, men her er ingen aktivitet i dag. Nærmeste flyplass idag er Mehamn lufthavn med ruter til Hammerfest, Tromsø, Vadsø og Kirkenes.

Høsten 2005 startet Statkraft byggingen av Kjøllefjord vindpark.[2] Vindparken ligger på Gartefjellet og har en samlet installert effekt på 40 MW. Anlegget består av 17 møller hver med en effekt på 2,3 MW. Vindparkens årlige strømproduksjon er ca. 155 GWh. Det tilsvarer strømforbruket i ca. 6 000 husstander.

I 2010 er Kjøllefjord og Lebesby Kommune i en positiv trend. Folk ser positivt på framtiden og «gamle» kjøllefjordinger har vendt nesen hjem. Dette gjør at Kjøllefjord faktisk har en stabil befolkningsutvikling, og sågar litt vekst innimellom. Plassen er kjent for sitt aktive kulturliv hvor Chrisfestivalen står i sentrum hver sommer med kjente og ukjente musikere på scenen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Finnkirka

På vestsiden av Nordkinnhalvøya ligger «Finnkirka», en majestetisk, værbitt havklippe som av form kan minne om en kirke. Den er antatt å en gang ha vært et samisk offersted, eller rettere: at det har vært ofret til den.

Innerst i Kjøllefjorden ligger det gamle handelsstedet og fiskeværet Kjøllefjord, der det fra før 1500-tallet har blitt drevet handelsvirksomhet.

I 1685 foretok amtmann Hans H. Lilienskiold en reise langs Finnmarkskysten. Han besøkte Kjøllefjord der en borgerenke drev handel som selveier mens tre andre handelsmenn drev som tjenere for bergenskjøpmenn.

I 1690 ble Finnmark delt i syv handelsdistrikter. Et distrikt ble Omgang og Kjøllefjord med handel med samene i Laksefjord og Tana. Et romantisk tidsbilde fra monopolhandelens dager gir forfatteren Jonas Lie i boka Tremasteren Fremtiden. Om Kjøllefjord leser en følgende: «Som opplagssted for Finnmarkske produkter der hentedes av bergensere og senere danske skib, som havn for russiske lodjer der lå og tusket langs kysten, og som nødhavn for fremmede skib i hvitehavsfarten på Arkangelsk, hersket der alltid meget liv og røre». Kjøllefjord var den gang en større handelsplass enn Vardø og Vadsø. Kjøllefjord var altså i følge forfatteren Jonas Lie, et blomstrende sted rundt ca. 1750.

Som så mange andre steder i Finnmark ble Kjøllefjords bebyggelse satt i flammer av tyske soldater høsten 1944, og hele befolkningen på ca. 700 mennesker ble evakuert og spredt over hele landet. Etter frigjøringen kom de fleste tilbake. Gjenreisingen tok til, reguleringsplan ble utarbeidet og etterhvert kom også den permanente bebyggelse. I løpet av meget kort tid ble næringslivet gjenreist og ni relativt moderne fiskebruk kom igang.

Fiskeflåten vokste raskt, og mange dyktige fiskere brakte i land i gjennomsnitt 12 690 tonn fisk i årene 1950, 1951 og 1952. Herav var 4 835 tonn sei, 3 290 tonn torsk, 2 961 tonn sild og 1 604 tonn øvrige fiskeslag. I 1954 var fiskeflåten på tilsammen 155 båter. Av disse var 27 båter mellom 30 og 50 fot og 10 båter over 50 fot. Resten var under 30 fot. Gjennom alle tider har fisket vært selve nerven for stedets aktiviteter, i gode så vel som i dårlige tider.

Handelsstanden kom hurtig igang etter krigen og i løpet av kort tid var det etablert 14 forretninger samt to mindre hotell og fem kafeer. Folketallet økte helt opp mot 1700 innbyggere.

I 1987 ble det bygd idrettshall på tilsammen 2100 m2

Natur, klima og geografi[rediger | rediger kilde]

Naturen i området er mangfoldig, med både fjellplatåer og dalsøkk med rik vegetasjon. Etter omtrent 20 minutters fottur fra Kjøllefjord sentrum mot øst, kommer en til verdens nordligste lauvtreskog med store bjørketrær. Området består av Oksevågdalen, der en finner elver og fiskevann. Lysløypen som ligger her blir mye brukt om vinteren. I dette området ligger også Kjøllefjord Røde Kors Hjelpekorps' hytte/kafe. Det er gode jaktmuligheter på rype og hare i dal- og fjellområdene rundt Kjøllefjord.

Klimaet kan en oppsummere slik: Mesteparten av nedbøren faller om høsten og utover vinteren. April og mai er de tørreste månedene. Nedbørsmengden stiger så igjen noe utover sommeren. Februar er den kaldeste måned og juli/august er de varmeste månedene i året. Sydlig vind er mest fremtredende i høst- og vintermånedene og nordlig vind mest fremtredende om sommeren. Mørketiden varer fra 18. november til 25. januar, mens de lyse netter begynner 24. april og slutter 20. august. Midnattsolen kan en se første gang 13. mai og siste gang 31. juli.

Kjøllefjord regnes som skillet mellom Øst- og Vest-Finnmark. Stedet ligger helt ut mot Nordishavet, og det kan bli vanskelige forhold i nordvestlig vind. To indre moloer skjermer småbåthavnen og industrikaien mot havet. Kjøllefjord ligger 30 km fra småflyplassen i Mehamn, og i 1989 ble stedet tilknyttet riksveiforbindelse.

Kjente Kjøllefjordinger[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]