Kermesidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kermesidae
Nidularia balachowskii
Nidularia balachowskii
Vitenskapelig(e)
navn
:
Kermesidae
Norsk(e) navn:
Hører til: skjoldlus, plantelus,
nebbmunner,
insekter
Antall arter: 90 i verden, 12 i Europa, ikke i Norge?
Habitat: på planter
Utbredelse:
Delgrupper:

Kermesidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.

Utseende[rediger | rediger kilde]

De voksne hunnene har antenner og bein men disse er vanligvis sterkt reduserte og ikke synlige ovenfra. Når de er nyklekte, er de flate og ovale, men ettersom de utvikler egg, svulmer de opp og blir nærmest kulerunde, og ligner på galler. Som unge har de gjerne ulike fargemønstre, striper eller prikker, men disse forsvinner når de vokser. Oversiden er dekt med et hardt skall. Noen arter har et vokslag som unge, men også dette forsvinner når de vokser. Bortsett fra den avvikende slekten Eriokermes, produserer de ikke noen eggsekk.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Kermes-artene lever på (mest eviggrønne) arter i eikeslekten (Quercus spp.), sjeldnere på slektene chinquapin (Chrysolepis) og Lithocarpus. Slekten Eriokermes, som avviker på mange måter fra de andre, lever på einer (Juniperus spp.). Disse skjoldlusene har normalt én generasjon per år og overvintrer som nymfer i første eller andre nymfestadium, gjerne i barksprekker. Hunnene utvikler seg gjennom fire nymfestadier (tre hos Eriokermes), hannene gjennom fem, begge blir kjønnsmodne på forsommeren. Hunnene (unntatt hos Eriokermes) utvikler ingen eggsekk, men legger eggene under seg under skjoldet. Ettersom eggmengden øker, svulmer hunnen kraftig opp. Hun kan produsere opptil 3000 egg. Når nymfene klekkes, kryper de ut gjennom en liten pore i bakkanten av morens skjold.

Økonomisk betydning[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble arten kermesskjoldlus (Kermes vermilio) samlet inn i Middelhavsområdet for produksjon av et rødt fargestoff. I antikken var denne produksjonen ganske viktig og stoffet ble handlet med over store områder. Denne produksjonen opphørte stort sett når en begynte å importere karmin, produsert av arter i familien Dactylopiidae, fra Mexico, fordi karmin trenges i mye mindre mengder for å gi samme fargestyrke. Holdbarheten på Kermes-pigmentet er imidlertid like god som for karmin.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kermesidae er utbredt i Palearktis, Nord-Amerika, Sørøst-Asia og med én enkelt art i Afrika sør for Sahara. Det største artsmangfoldet finnes i Palearktis. Familien er registrert i Sverige og Finland men ikke i Norge.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Slekten Eriokermes avviker i mange henseende fra de øvrige gruppene, men molekylære data støtter dens plassering i Kermesidae.

Kilder[rediger | rediger kilde]