Skjoldlus

Skjoldlus
	Skjoldlus.
	Nomenklatur
	Coccioidea
	Populærnavn
	Skjoldlus
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Nebbmunner
Gruppe	Plantelus
	Økologi
Antall arter:	over 7 000 i verden
Habitat:	mest utbredt i tempererte soner
Utbredelse:	hele verden
	Inndelt i
	Aclerdidae; Asterolecaniidae; Beesoniidae; Carayonemidae; Cerococcidae; Coccidae; Coelostomidiidae; Conchaspididae; Dactylopiidae; Diaspididae; Electrococcidae; Eriococcidae (inkludert Cryptococcidae); Grimaldiellidae; Halimococcidae; Inkaidae; Jersicoccidae; Kermesidae; Kerriidae; Kukaspididae; Labiococcidae; Lecanodiaspididae; Marchalinidae; Margarodidae; Micrococcidae; Ortheziidae; Phenacoleachiidae; Phoenicococcidae; Pityococcidae; Pseudococcidae; Putoidae; Steingeliidae; Stictococcidae; Stigmacoccidae; Xylococcidae;

Skjoldlus (Coccoidea) er en gruppe med plantelus. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Skjoldlus er en gruppe med ganske forskjellig utseende plantelus. Enkelte arter er bare én millimeter lang, mens andre er større, opptil 5-6 millimeter. Noen, for eksempel familien sekkskjoldlus (Ortheziidae), ser ut som temmelig normale insekter, med markert hode, velutviklede munndeler, trådformede antenner og funksjonelle bein, mens voksne hunner av andre grupper ikke ligner på insekter i det hele tatt, men nærmest om små muslinger. Mange har kroppen dekket av et tykt lang av hvit voks, som kan være dratt ut til ull-aktige tråder. Hos andre gjemmer dyret seg under et hardt, hornaktig skjold. Hannene, der de finnes, er ganske små, gjerne rundt en millimeter lange, og har ett par rundede vinger uten påfallende årenett. De er ganske kortlivede og mange arter er helt parthenogenetiske, hanner forekommer ikke.

Nymfene ser mer ut som ordinære insekter, vanligvis avlangt-ovale med velutviklede bein og antenner.

Skjoldlus. Nymfer på undersiden av et blad og voksne langs stilken.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Skjoldlus er plantelus som lever av å suge ut plantesaft fra plantenes stengel eller bladnerver.

De fleste har et skjoldformet utseende og enkelte er derfor godt kamuflert fordi de ikke direkte ligner et insekt. Noen skiller ut et vokslignende stoff, som de lever under, Dette stoffet er god beskyttelse. Både som kamuflasje, men også dersom planten sprøytes med insektmiddel, siden det er med på å hindre insektgiften å skikkelig nå selve dyret. Andre er glatte og runde som perler og kan ligne en liten utvekst eller noe på vertsplanten.

De voksne (imago) hunnene kan ofte ikke bevege seg, og har sterkt reduserte eller helt manglende bein og antenner, ofte heller ikke noe klart definert hode. De er sitter fast i planten de lever på og har bare bevart de organene de trenger for å ete og produsere egg.

Skjoldlus lever på mange ulike slag planter.

Hanner utvikles til individer med vinger. De kan ikke ta til seg føde og lever derfor ikke mer enn noen dager.

Skjoldlus har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Forplantning og utvikling i denne gruppen foregår på mange måter. Typisk har hunnene og hannene ulike utviklingsforløp: hunnene går gjerne gjennom færre nymfestadier (gjerne to for hunnene og fire for hannene) enn hannene, og de ser helt annerledes ut. Jomfrufødsel (partenogenese) er vanlig.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Mange arter regnes som skadedyr på planter i hjemmet, hagen, gartneri, og landbruk. Særlig er skjoldlusene et stort problem i varme områder, hos oss har de vært ansett for å ha lavt skadepotensial, i alle fall utendørs. men i senere år^[klargjør] har camelliaskjoldlus (Pulvinaria floccifera) spredt seg i hager i Sør-Norge, særlig på Rhododendron og kristtorn.^{[trenger referanse]} Noen steder har disse insektene også spredt seg fra hager og ut i naturen of angrepet blant annet blåbær- og tyttebærplanter. Noen arter er vanskelige å bekjempe og har derfor betydelig økonomisk betydning som skadedyr, særlig gjelder dette de artene som gjemmer seg bak et vokslignende stoff. Likeså de voksne hunnene som har satt seg fast på planten.

Bekjempelse ved sprøyting er mest effektiv mot de unge nymfestadiene, fordi disse kryper rundt på planten. Et angrep på en plante kan bekjempes med biologisk kontroll, som innebærer å bruke naturlige fiender, slik som marihøner og parasittiske fluer. Såpevann kan også være effektivt som bekjempningsmiddel.

På den andre siden har medlemmene i familien Dactylopiidae positiv økonomisk betydning som produsenter av det røde fargestoffet karmin, som brukes i mange ulike produkter. Fra arten lakkskjoldlus (Kerria lacca, Kerriidae) får man produktet skjellakk. Noen skjoldlus kan også brukes i biologisk kontroll av innførte planter som sprer seg.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Skjoldlusene deles inn i to grupper. Gruppen primitive skjoldlus ("archaeococcids") omfatter familiene Margarodidae, Ortheziidae, Carayonemidae, Phenacoleachiidae og muligens Putoidae (plasseringen av den siste gruppen er usikker). De øvrige familiene tilhører gruppen avanserte skjoldlus ("neococcids").