Rudolf Ræder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rudolf Ræder
Rudolf Ræder
Født 10. juni 1881
Kongsvinger i Hedmark
Død 5. august 1951 (70 år)
Trondheim
Yrke Ingeniør og tjenestemann
Parti Frisinnede Folkeparti og Bondepartiet (1935)
Frisinnede Venstres formann
1936–1937
Forgjenger Rolf Thommessen
Etterfølger Trygve Swensen
Stortingsrepresentant
1. januar 1931–31. desember 1936
Valgkrets Trondheim og Levanger

Rudolf Falck Ræder (født 10. juni 1881 i Kongsvinger, død 5. august 1951) var en norsk bygningsingeniør og politiker for Frisinnede Folkeparti. Han var stortingsrepresentant for kjøpstedene Trondheim og Levanger 1931–1936.

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Ræder (midten) som ung løytnant.

Han ble født inn i embedsmannsslekten Ræder som sønn av kaptein Severin Henrik Ræder og Thora Falck. Han var oldebarn av sorenskriver og stortingsmann Abraham Falck Muus, grandnevø av oberst og stortingsmann Johan Christopher Ræder og grandnevø av oberstløytnant Johan Georg Ræder.

Ræder tok examen artium ved Aars og Voss' skole i Kristiania i 1901, studerte til bygningsingeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1905–1906, og studerte ved Eidgenössische polytechnische Schule i Zürich 1906–1907. Sideløpende med studiene var han assistentingeniør ved Thamshavnbanen i 1905, og deltok i byggingen av luftskipshall på Danskeøya for Walter Wellmans polarekspedisjon i 1906.

Sin militærtjeneste gjorde han som vernepliktig offiser fra 1902 og premierløytnant fra 1914.

Ræder var oppsynsmann ved utbyggingen av Nedre Lerfoss Elektrisitetsverk 1908–1909, ingeniørassistent i Vassdragsvesenet fra 1909, avdelingsingeniør i Vassdragsvesenet fra 1914, byggeleder ved utbyggingen av Hasselelvens Elektrisitetsverk 1917–1919, driftsbestyrer ved Hasselelvens Elektrisitetsverk 1920–1921 og overingeniør ved Sør-Trøndelags elektrisitetsforsyning 1921–1931. Fra 1931 var han ingeniørkonsulent med egen forretning i Trondheim. Yrkeslivet avsluttet han som rådmann i Trondheim kommune 1939–1941.

Politisk arbeid og krigsfangenskap[rediger | rediger kilde]

Han var styremedlem i Fedrelandslagets avdeling i Trondheim 1925–1930, styremedlem i Trondheim Frisinnede Venstre 1930–1933 og medlem av Trondheim bystyre 1931–1937. I Trondheim var partiet fast koalisjonspartner med Høyre, og ble så sent som i 1937 bystyrets tredje største parti.[1] I 1932 endret Frisinnede Venstre formelt navn til Frisinnede Folkeparti.[2] Striden om det påtvungne bynavnet Nidaros var blant årsakene til avviket fra tendensen ellers.[3]

I Frisinnede Folkeparti på landsplan var Ræder medlem av hovedstyret, nestformann 1933–1936 og formann 1936–1937. Han var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Trondheim og Levanger 1931–1936, og satt hele tiden som medlem av Stortingets skog- og vassdragskomité. Partiet søkte alternative politiske løsninger på den økonomiske krisen i mellomkrigstiden, noe som marginaliserte det i opinionen.[4] I 1936 var partiet i fullstendig oppløsning, og den sterke Trondheim-foreningen tok kontrollen i partiet, og fikk flyttet hovedkontoret fra Oslo til Trondheim.[5] Som partiformann var Ræder svak, men han gikk seirende ut av den lokale nominasjonsprosessen mot John Lyng.[5] Partiet tapte imidlertid sitt stortingsmandat. Ræder og Lyng var negativt innstilte til et samarbeid med Nasjonal Samling, i motsetning til partifellen Johannes Knudsen, redaktør i Dagsposten.[5] Foran kriseforliket i 1935 meldte Ræder for en periode overgang til Bondepartiet.[6]

Under den andre verdenskrig, den 2. mars 1943, ble han arrestert og deretter internert på Vollan, Falstad, Grini og Mysen frem til frigjøringen i 1945.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kirkhusmo, Anders (1997). Trondheims historie. Vekst gjennom krise og krig : 1920-1964, 5. Oslo: Universitetsforlaget. s. 161–163 og 203. ISBN 82-00-22860-6. 
  2. ^ «Det Frisinnede Venstre». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Besøkt 19. juni 2014. 
  3. ^ Kirkhusmo, Anders (1997). Trondheims historie. Vekst gjennom krise og krig : 1920-1964, 5. Oslo: Universitetsforlaget. s. 191. ISBN 82-00-22860-6. 
  4. ^ Furre, Berge (1999). Norsk historie. 1914-2000 : industrisamfunnet - frå vokstervisse til framtidstvil, 6. Oslo: Samlaget. s. 92. ISBN 82-521-5549-9. 
  5. ^ a b c Langslet, Lars Roar (1989). John Lyng : Samarbeidets arkitekt. Oslo: Cappelen. s. 36–38. 
  6. ^ Norland, Andreas (1973). Hårde tider : Fedrelandslaget i norsk politikk. Oslo: Dreyers forlag. s. 254. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rudolf Falck Ræder – bilder, video eller lyd