Rudolf Ræder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rudolf Ræder (sittende) flankert av to andre offiserer tidlig på 1900-tallet.

Rudolf Falck Ræder (født 10. juni 1881 i Kongsvinger, død 5. august 1951) var en norsk bygningsingeniør og politiker (FV).

Han tok examen artium ved Aars og Voss' skole i Kristiania i 1901, studerte til bygningsingeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1905–1906 og studerte ved Eidgenössische polytechnische Schule i Zürich 1906–1907. Han var vernepliktig offiser fra 1902 og premierløytnant fra 1914. Han var assistentingeniør ved Thamshavnbanen i 1905, deltager i byggingen av luftskipshall på Danskeøya for Walter Wellmans polarekspedisjon i 1906, oppsynsmann ved utbyggingen av Nedre Lerfoss Elektrisitetsverk 1908–1909, ingeniørassistent i Vassdragsvesenet fra 1909, avdelingsingeniør i Vassdragsvesenet fra 1914, byggeleder ved utbyggingen av Hasselelvens Elektrisitetsverk 1917–1919, driftsbestyrer ved Hasselelvens Elektrisitetsverk 1920–1921, overingeniør ved Sør-Trøndelags elektrisitetsforsyning 1921–1931, egen konsulentforretning 1931–1938 og rådmann i Trondheim kommune 1939–1941.

Han var styremedlem i Fedrelandslagets avdeling i Trondheim 1925–1930, styremedlem i Trondheim Frisinnede Venstre 1930–1933 og medlem av Trondheim bystyre 1931–1937. I Frisinnede Venstre på landsplan var han medlem av hovedstyret, nestformann 1933–1936 og formann 1936–1937. Han var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Trondheim og Levanger 1931–1936, og var hele tiden medlem av Stortingets skog- og vassdragskomité. I 1936 var partiet i fullstendig oppløsning, og den sterke Trondheim-foreningen tok kontrollen i partiet, og fikk flyttet hovedkontoret fra Oslo til Trondheim.[1] Som partiformann var Ræder svak, men han gikk seirende ut av den lokale nominasjonsprosessen mot John Lyng.[1] Partiet tapte imidlertid sitt mandat. Ræder og Lyng var negativt innstilte overfor et samarbeid med Nasjonal Samling, i motsetning til partifellen Johannes Knudsen.[1] Foran kriseforliket i 1935 meldte Ræder overgang til Bondepartiet.[2]

Under den andre verdenskrig, den 2. mars 1943, ble han arrestert og deretter internert på Vollan, Falstad, Grini og Mysen frem til frigjøringen i 1945.

Rudolf Ræder var oldebarn av Abraham Falk Muus og grandnevø av Johan Christopher Ræder og Johan Georg Ræder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Langslet, Lars Roar (1989). John Lyng : Samarbeidets arkitekt, s. 36–38. Cappelen, Oslo.
  2. ^ Norland, Andreas (1973). Hårde tider : Fedrelandslaget i norsk politikk, s. 254. Dreyers forlag, Oslo.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rudolf Falck Ræder – bilder, video eller lyd