Joseph Joachim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Joachim
Født28. juni 1831[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kittsee[5][6]
Død15. aug. 1907[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (76 år)
Berlin[7][6]
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, konsertmester, musikkforsker, musikkpedagog, universitetslærer, fiolinist, bratsjist Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoctor of Music (1877) (utdannet ved: University of Cambridge)[8][9]
Utdannet vedHochschule für Musik und Theater Leipzig
Universität für Musik und darstellende Kunst Wien
EktefelleAmalie Joachim[10]
FarJulius Joachim[10]
MorFranziska Figdor[10]
SøskenHenry Joachim[10]
BarnElisabeth Anna Marie Charlotte Joachim[10]
NasjonalitetUngarn
GravlagtKaiser Wilhelm Gedächtnis Friedhof[11]
Utmerkelser
8 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1899)
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1897)
Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1871)
Æresborger av Bonn (1906)[12]
Pour le Mérite
Æresdoktor ved Universitetet i Oxford (1877)
Æresdoktor ved universitetet i Cambridge (1877)
Æresdoktor ved University of Glasgow (1877)
Sjangre/
former
Klassisk musikk
InstrumentFiolin

Joseph Joachim
Adolph von Menzel, 1853

Joseph Joachim (født 28. juni 1831 i Kopčany / Köpcsény) ved Bratislava, i dagens Burgenland, Østerrike, død 15. august 1907 i Berlin) var en ungarsk fiolinist, dirigent, komponist og lærer. Sommeren 1844 ble det holdt fem konserter i London, ledet av Felix Mendelssohn, og det var ved en av disse han «gjenopplivet» Beethovens eneste fiolinkonsert, med tretten år gamle Joseph Joachim som solist.

Joachim var en av sin tids mest anerkjente fiolinister. I det svenske ukebladet Söndags-Nisse ble han omtalt i 1875 som "Fiolinisternas konung."[13]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Joachims komposisjoner er lite kjent, men han skrev en rekke verk for fiolin, blant annet tre konserter, ouverturer til Shakespeares Hamlet og Henry IV. Han skrev også kadenser for mange andre komponisters konserter, blant annet av Beethoven og Brahms. Fiolinkonsert nr 2 i d-moll, op 11 («Ungarske konsert») regnes for å være hans beste komposisjon. Musikken hans har en overveiende dyster karakter med et personlig særpreg.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Op. 1 Andantino og Allegro scherzoso for fiolin og Orkester i B-dur
  • Op. 2 Romanse i B-dur
  • Op. 3 Konsert (i en sats, g-moll) for fiolin og orkester eller pianoforte
  • Op. 4 Ouverture «Hamlet»
  • Op. 5 «Lindenrauschen»
  • Op. 6 Ouverture «Demetrius»
  • Op. 7 Ouverture «Henry IV» (1854)
  • Op. 8 Symfoni i C-dur (Fri orkesterversjon av Franz Schuberts Grand Duo for firhendig klaver, 1855)
  • Op. 9 Hebraiske melodier for bratsj og klaver
  • Op. 10 Konsert («på ungarsk vis») for fiolin og orkester (1861)
  • Op. 11 Nocturno for fiolin og orkester eller pianoforte
  • Op. 12 Ouverture «In Memoriam Heinrich von Kleist» (1861)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Joachim, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version, MGG Online ID 46289[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2261, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Q27775579[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Doctor of Music[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.berlin.de[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Söndags-Nisse, 12. desember 1875. Lest 3. mars 2020.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]