Justinus I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Justinus I
Flavivs Ivstinvs I
Justinus I
Født 450
Bederiana
Død januar 527
Konstantinopel
Sykdom
Regjerte 518 - august 527
Dynasti Justinske
Forgjenger Anastasius I
Etterfølger Justinian I

Justinus I eller Flavius Iustinus (født ca. 450, død 1. august 527) var en østromersk keiser fra 518 til 527. Justinus I steg i gradene i militæret og ble til slutt det bysantinske imperiets keiser, til tross for at han var analfabet og bortimot 70 år gammel da han besteg tronen. Hans regjering har betydning for å ha grunnlagt et dynasti som inkluderte hans eminente nevø Justinian I og lover som minsket innflytelsen til den gammel-bysantinske adelen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Justinus ble født i en landsby i nærheten av Bederiana i den romerske provinsen Dardania som tilhørte Dacia som sammen med Makedonia var prefekturet Illyricum. Han livnærte seg der som bonde og svinegjeter. Før han fylte tyve år måtte han sammen med to kamerater flykte fra en invasjon av barbarere og søkte tilflukt i Konstantinopel.

Justin gikk snart inn i militære, og der ble hans karriære særlig fremmet av hans innsats under den isauriske krig 492-498. Justin stammet fra en del av det østromerske rike der man talte latin. Hans angivelig slette gresk gav senere opphav til spott og spe; det heter at hav måtte benytte en sjablong når han skulle undertegne dokumenter (i følge den samtidige historiker Procopios).

Justin ble under keiser Leo I (457 til 474) opptatt i hans nyligrunnlagte livgarde excubitores, og steg så i gradene, uten at enkelthetene i forfremmelse ikke er godt kjent for ettertiden. I 503 var han allerede en av generalene i det store bysantinske hærvesen, hvis offensiver mot de persiske sassanidene ikke desto mindre slo sørgelig feil. Med større fremgang tjenestegjorde han som admiral under kampene mot den opprørste general Vitalian i 515. Noe senere ble han kommandør for den keiserlige garde (comes excubitorum).

Da keiser Anastasius døde ble Justin 518 (antagelig den 10. juli), da allerede i fremstreden alder, kåret til keiser.

Keiser[rediger | rediger kilde]

Som en karrieresoldat med manglende kunnskap om å styre en stat var Justin klok nok til å omgi seg med rådgivere han stolte på. Den mest prominente av disse var hans nevø Flavius Petrus Sabbatius som han adopterte som sin sønn og ga ham navnet Justinian. Det er vanlig å si at Justinian styrte imperiet i sin onkels navn, takket være opptegnelsene til historikeren Procopius, men det er en del bevis som motsier dette. Justinian ble ikke navngitt som etterfølger før ikke mindre enn et år før Justins død.

I 525 avskaffet Justinus en lov som effektivt forhindret en medlem av senatorklassen fra å gifte seg med en kvinne fra en lavere klasse i samfunnet, inkludert fra teateret som ble ansett som skandaløse på denne tiden. Dette påbudet gjorde det mulig for Justinian til å gifte seg med Theodora, en tidligere mimeskuespiller, og det betydde at den gamle klasses distinksjonene ble mindre skarpe ved hoffet.

De siste årene av hans styre ble merket av strid mellom imperiet og østgoterne og perserne. I 526 begynte Justinus' helse å bli merkbart dårlig og han formelt utpekte Justinian som medhersker den 1. april 527. Den 1. august samme år døde han og ble etterfulgt av Justinian.

Byen Anazarbus ble omdøpt til Justinopolis i 525 til hans ære etter at den ble gjenoppbygd etter et jordskjelv.


Østromersk keiser
Justinske dynasti
Forgjenger:
Anastasius I
518527 Etterfølger:
Justinian I
Østromerriket